Norske fagmiljøer har deltatt tungt i planleggingen av Polaråret. Av 206 internasjonalt godkjente IPY-prosjekter/klynger, er det norsk deltakelse i vel halvparten. Det er også norsk ledelse i et 20-talls klynger. Siden enkelte land ennå ikke har forpliktet seg med økonomiske bidrag, er det usikkert hvor mange prosjekt som får finansiering.
Det økonomiske bidraget fastsettes av Stortinget gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Etter forslag fra regjeringen ble det bevilget NOK 80 millioner til Polaråret over Kunnskapsdepartementets budsjett for 2007. I tillegg er det avsatt mindre beløp til administrasjon over andre departements budsjett.
Forskningsprosjektene som får midler er plukket ut gjennom åpen konkurranse. Midlene ble utlyst med frist 15.mars 2006 og forslagene har vært gjennom omfattende faglig vurdering. I alt har 26 internasjonalt godkjente IPY-prosjekt fått delfinansiering fra Norge over den spesielle bevilgningen. I tillegg er ytterligere 4 IPY-prosjekt delfinansiert gjennom andre programmer i Forskningsrådet (NARE og NORKLIMA). Totalt finansierer Norge altså 30 prosjekt med NOK 289 millioner.
Utover den rene forskningen er det lyst ut i alt NOK 14 millioner til formidlings- og utdanningsprosjekter med tilknytning til Polaråret.
Norge har lange tradisjoner som polarnasjon. Som eneste nasjon i verden har vi forvaltningsansvar både i Arktis og Antarktis. De siste årene har det vært gjennomført betydelige utbygninger av infrastruktur begge steder.
Polarområdene er generelt kjennetegnet av mangel på infrastruktur, og med unntak av de permanente bosetningene er det muligheten for logistikkstøtte i form av transport og innkvartering som i praksis avgjør hva som er gjennomførbar forskning. Gjennom Polaråret 2007-2008 kan Norge tilby logistikk til forskere fra hele verden i form av stasjoner, fartøyer og utstyr.