Dette prosjektet har sine hovedsider med mer informasjon om forskning og mål på engelsk.
Les mer om prosjektet på engelske websider.
Kort introduksjon til prosjektet
Torvmyrer med permafrost lagrer omtrent 300 gigatonn karbon, som er omtrent en tredjedel av det totale karbonet som er lagret i permafrost. Disse permafrost-torvområdene ligger nesten utelukkende nær den sørlige grensen til permafrostregioner på den nordlige halvkule, og har en såkalt "varm" permafrost.
De største områdene med torvmarkspermafrost finner vi i Russland, Canada og Alaska, men også Norge har betydelige lmyrlandskap med permafrost i Finnmark nord i landet. Disse har tint i flere tiår og permafrost vil forsvinne helt fra de fleste i de neste tiårene. På disse norske permafrostmyrene stedene kan vi allerede nå observere hva som kan skje i de mye større permafrost-torvmyrne på verdensbasis når klimaet varmes opp ytterligere.
I PEAT-THAW skal vi systematisk ta prøver fra permafrost-torvmarker i Norge og analysere dem i laboratorieforsøk ved Seksjon for jord- og vannfag ved NMBU. Vi vil spesielt gjennomføre "inkubasjonseksperimenter" der vi utsetter prøvematerialet for kontrollerte temperatur- og fuktforhold og måler de resulterende utslippene av karbondioksid og metan. I tillegg vil vi utnytte luftbilder tatt for flere tiår siden og nyere droneflybilder tatt med DroneLab@UiO for å planlegge prøvetakingsstedene.
Mål
Et viktig mål for forskning i PEAT-THAW er å fremme forståelsen av karbonsyklusen til tinende permafrost i torvmyr som er et stort globalt karbonreservoar. Torvmyr som carbonlager er foreløpig ikke med i Earth System Model-simuleringer om fremtidens klima.
Vi vil spesielt prøve å svare på spørsmålet om torvmyrer, som er sensitive økosystemer, kan bli en stor kilde til klimagasser i en fremtidig varmere verden. Arbeidet er designet for å bidra til bedre numeriske modeller av permafrostens karbonsyklus, som igjen kan brukes til å forbedre fremtidige prognoser av klimagassutslipp.
Finansiering
Prosjekttittel er "PEAT-THAW: Thawing Permafrost Peatlands – Carbon Source or Sink in a +2°C World?". Prosjektet mottar støtte fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslos satsing på bærekraftsforskning. Prosjektet er ledet av Sebastian Westermann.
Prosjektet startet opp i august 2023 og vil vare til og med 2026.
Samarbeid
Prosjektet er en del av Senter for biogeokjemi i antropocen (CBA) og gjennomføres i nært samarbeid med Seksjon for jord- og vannfag, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. PEAT-THAW er basert på et samarbeid med forskere fra Institutt for geofag, Institutt for biovitenskap, begge Universitetet i Oslo, samt kolleger fra Norsk institutt for vannforskning i det større BioGov-projektet.
De samarbeidende partnerne i PEAT-THAW er:
- Senter for biogeokjemi i antropocen (CBA)
- Institutt for geofag, Universitetet i Oslo
- Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
- Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
- Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Utstyr / infrastruktur
Prosjektet drar nytte av infrastruktur for forskning 'The Drone Infrastructure Lab' ved Institutt for geofag, og laboratorier ved Seksjon for jord- og vannfag, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, der eksperimenter blir gjennomført.
The Drone Infrastructure Lab (engelsk beskrivelse)
Seksjon for jord- og vannfag, NMBU