English version of this page

Vurdering av effekt av snøsublimering for vannkraftproduksjon i Norge (SnowSub)

Vannkraft har en betydelig rolle det norske energisystemet, og gir grønn energi til samfunnet. Snø er det største reservoaret for mange vannkraftsystemer. Snøreservoareer fordamper vann til luft ved en prosess som er kjent som sublimering, noe som gjør at snøen går tapt for produksjonen av vannkraft. Men hva er den faktiske mengden av "tapt snø"? I SnowSub har vi som mål å svare på dette spørsmålet.

I Norge er vannkraft hovedkilde for elektrisitet. Det meste produseres ved snøsmelting, men ikke all snø vil ende opp som vann. Snø kan ha en konveksjon mellom fast- og gassform, uten et mellomliggende væskestadium. Foto: SnowSub/gK

I Norge er vannkraft hovedkilde for elektrisitet. Det meste produseres ved snøsmelting, men ikke all snø vil ende opp som vann. Snø kan ha en konveksjon mellom fast- og gassform, uten et mellomliggende væskestadium. Foto: SnowSub/gK

Om prosjektet

Inntil nylig har Norge ikke hatt kontinuerlige målinger av in-situ evapotranspirasjon og sublimasjonsobservasjoner for snøreservoarer. Dette kunnskapsgapet bidrar til usikkerhet i forventet tilsig til vannkraftmagasiner i snøsmeltesesongen. Hydrologisk modellering er grunnleggende og kritisk viktig for vannkraftforvaltere og operatører for å forutsi tilsig av vann. For tiden har Snowpack-modeller for operasjonell hydrologisk programvare et svært dårlig (om noe) regnskap for sublimeringsprosessen.

Fluksobservasjoner vil direkte bidra til operasjonell modellutvikling, parameterisering og validering. Dette forventes å gi bedre planlegging av produksjonen av vannkraft. Å ha bedre kontroll over tap ved en forbedret hydrologisk modellering vil det skape verdier gjennom bedre evne til å optimalisere produksjon og «opprettholde stabilitet, fleksibilitet og forsyningssikkerhet i fremtidens energisystem». En samlet forbedret kunnskap om snøprosesser vil også føre til bedre prediksjon av flom, noe som igjen bidrar til sikkerhet i nedstrømsregionene. I SnowSub har vi som mål å konsolidere, strukturere og utvikle forskningen om snø i driftsmiljøene ved å engasjere kraftproduksjonsselskaper i regional skala, eksperter på hydrologisk modellering og feltobservasjoner i en felles innsats for å vurdere modelltilstand, avgrense og validere prognoserutiner.

Fokus i SnowSub er særlig på norsk vannkraftproduksjon, men med et langsiktig mål om å redusere usikkerhet i tilsigsprognoser innenfor andre regioner hvor snøsmelting bidrar til strømføring. Bedre planlegging av vannkraftproduksjon er viktig for overgangen til nullutslippssamfunn.

Mål

Målene vi ønsker å nå med forskningsprosjektet SnowSub er spesielt disse:

  • Å kvantifisere sublimeringstap basert på feltobservasjoner på fem flukssteder i Norge;
  • Å utvikle og parameterisere en sublimeringssubrutine (inkludert avlytting fra baldakin) basert på feltobservasjoner;
  • Å utvikle en ny energibalanse snørutine som inkluderer sublimeringssubrutinen, i den operasjonelle hydrologiske programvaren (Shyft);
  • Å teste og validere den nye rutinen for utvalgte nedbørfelt og i regional skala i samarbeid med vannkraftselskapene Stakraft og Skagerak-Energi;
  • Å formidle resultater til det bredere forsknings- og brukersamfunnet.
  • Å styrke samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner og industri mot nullutslippssamfunn

Finansiering

Fullt navn på prosjektet er 'Assessing impact of snow sublimation for hydropower production in Norway', og har akronymet SnowSub. Prosjektet er finansiert som et Kompetanse- og samarbeidsprosjekt av Norges forskningsråd (NFR), og har NFR prosjektnummer 336621.

Prosjektperioden for SnowSub prosjektet er fra mars 2023 til august 2026.

Samarbeid

Prosjektet utføres i samarbeid med forskere fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Uleåborg, Finland, og det utføres i samarbeid med fagfolk fra de norske forskningsinstitusjonene og selskapene som er listet opp nedenfor:

Publikasjoner

Fant ingen resultater i Cristin

Publisert 25. nov. 2022 17:28 - Sist endret 21. juni 2024 11:34

Kontakt

Olga Silantyeva, postdoktor og prosjektleder

Lena M. Tallaksen, professor (co-Lead) & Kolbjørn Engeland, forsker (co-Lead)

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere