English version of this page

TopArctic – Topografisk kontroll av havsirkulasjonen i ArktisOcean

Havsirkulasjonen i Arktis er i mye mindre grad forstått enn sirkulasjonen i havene lengre sør. I prosjektet har vi som ambisjon å forbedre vår grunnleggende forståelse av hvordan bunntopografi påvirker både storskala strømmer og mesoskala virvler i Arktis.

Figur: Et øyeblikksbilde av (venstre) haviskonsentrasjon og (høyre) strømhastighet på 100 m dyp i det nordlige Nord-Atlanterhavet og arktiske hav modellert i en koblet hav-havis-modell (FESOM-FESIM; Wang et al. , 2018).

Figur: Et øyeblikksbilde av (venstre) haviskonsentrasjon og (høyre) strømhastighet på 100 m dyp i det nordlige Nord-Atlanterhavet og arktiske hav modellert i en koblet hav-havis-modell (FESOM-FESIM; Wang et al. , 2018).

Om prosjektet

Den storskala havsirkulasjonen i Arktis er i mye mindre grad forstått enn sirkulasjonen i havene lengre sør. Det vi vet er at strømmene i polbassenget oppfører seg ganske anderledes enn strømmer i f.eks. Atlanterhavet. Årsaken til dette er dels at polhavet nettopp ligger tett opp til jordas rotasjonsakse (nordpolen!) og dels at den vertikale lagdelingen høyt i nord er svak på grunn av det kraftige varmetapet fra havet til en iskald polaratmosfære. Resultatet er havstrømmer som blir styrt av bunntopografien i mye større grad enn hva som er vanlig ellers på kloden. Strømmene følger først og fremst kontinentalskråningen rundt polbassenget, og dermed blir det atlanterhavsvannet som har med seg varme sørfra også hovedsakelig transportert langs skråningen.

Den sterke topografiske styringen gjør at det er vanskelig å få bragt det varme atlanterhavsvannet inn mot de sentrale delene av polbassenget - hvor det varme vannet har potensiale for å smelte enorme mengder havis. Transporten inn i polbassengene gjøres av såkalte mesoskala virvler i havet, en form for turbulens som er påvirket av jordas rotasjon og som på mange måter tilsvarer høy og lavtrykk i atmosfæren. Dette 'havets vær' føler også bunntopografien under, men det er likevel i stand til å transportere atlanterhavsvann mellom grensestrømmen og de dype bassengene i midten.

Mål

Målet for TopArctic-prosjektet er todelt: 

1) å forbedre vår grunnleggende forståelse av hvordan bunntopografi påvirker både storskala strømmer og mesoskala virvler i Arktis.

2) forbedre vår evne til å modellere havsirkulasjonen i Arktis, både i dag og i et fremtidig klima.

Finansiering

Prosjektet Topographic control in the Arctic Ocean er finansiert gjennom Norges Forskningsråd i FRINATEK programmet, og har NFR prosjektnummer 314826.

Prosjektperioden er fra august 2021 til desember 2024.  

Samarbeid

Topographic control in the Arctic Ocean er et prosjektet som utføres i samarbeid med forskere fra flere institusjoner; Norsk polarinstitutt, Oxford University, University of Washington, Stockholms universitet, Alfred Wegner Institute og NORCE.

Publikasjoner

  • Nummelin, Aleksi & Isachsen, Pål Erik (2024). Parameterizing Mesoscale Eddy Buoyancy Transport Over Sloping Topography. Journal of Advances in Modeling Earth Systems. ISSN 1942-2466. 16(3). doi: 10.1029/2023MS003806.
  • Sterl, Miriam F.; Lacasce, Joseph Henry; Groeskamp, Sjoerd; Nummelin, Aleksi Henrynpoika; Isachsen, Pål Erik & Baatsen, Michiel L. J. (2024). Suppression of Mesoscale Eddy Mixing by Topographic PV Gradients. Journal of Physical Oceanography. ISSN 0022-3670. 54(5), s. 1089–1103. doi: 10.1175/JPO-D-23-0142.1.
  • Hörstmann, Cora; Hattermann, Tore; Thomé, Pauline C.; Buttigieg, Pier Luigi; Morel, Isidora & Waite, Anya M. [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Biogeographic gradients of picoplankton diversity indicate increasing dominance of prokaryotes in warmer Arctic fjords. Communications Biology. ISSN 2399-3642. 7. doi: 10.1038/s42003-024-05946-8. Fulltekst i vitenarkiv
  • Weber, Jan Erik H. & Isachsen, Pål Erik (2023). Energy transfer from sub-inertial Kelvin waves to continental shelf waves at a transverse bottom escarpment. Continental Shelf Research. ISSN 0278-4343. 258. doi: 10.1016/j.csr.2023.104985. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 8. feb. 2022 13:37 - Sist endret 2. mars 2022 17:02