Store kalsittkrystaller danner ny utstilling i Geologibygningen

Skal du innom Institutt for geofag og Geologibygningen på Blindern i sommer, ta en ekstra titt på de store og flotte kalsittkrystallene som nå preger hovedinngangen.

foto av arbeidslaget for montering av krystallene, fra venstre: Morten Ekeland, Thor A. Thorsen og Bjørn Lund. Steinblokkene veier opp mot 100 kg hver og det kreves presisjon og muskelkraft for å montere de inn i de to små trange glassrommene i hovedinngangen. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO

Arbeidslaget for montering av krystallene, fra venstre: Morten Ekeland, Thor A. Thorsen og Bjørn Lund. Steinblokkene veier opp mot 100 kg hver og det kreves presisjon og muskelkraft for å montere de inn i de to små trange glassrommene i hovedinngangen. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO

Det er seks steinblokker med naturlige kalsittkrystaller som nå kan beundres ved hovedinngangen i Geologibygningen. De svært ulike kalsittkrystallene kom på plass i montrene ved hovedinngangen i slutten av juni.

Ideen til krystall-utstillingen i inngangspartiet ble imidlertidig påtenkt for flere år siden, forklarer Thor A Thorsen, seniorrådgiver ved Institutt for geofag. Eiendomsavdelingen ved UiO gav grønt lys med en gang, men på grunn av pandemi og andre forhold har det tatt tid å få på plass.

Thorsen er en av initiativtagerne til den nye unike utstillingen. Andre sentrale med har vært Henrik Friis og Jørn Hurum, begge fra Naturhistorisk museum/UiO.

Inngår som en permanent utstilling

Krystallene er en permanent utstilling i foajeen i bygget, og her kan besøkende også se det fine mosaikksteingulvet som er satt sammen av hele 139 forskjellige bygningsstein i alle farger fra hele Norge. Studentene i geofag kan oppdage stein fra sin landsdel!. Les mer om mosaikken i en artikkel fra Uniforum: Tråkk på et kunstverk.

Det er også veggmontre med geologiske utstillinger i etasjene oppover i Geologibygningen som er fra 1957. Så utstillinger med geologisk forankring er ikke noe nytt i dette bygget.

Foto: Slik er krystallene presentert i inngangspartiet i Geologibygningen. Tre store kalsittblokker på hver side av inngangen i bygget i Sem Sælandsvei, nedre Blindern. Foto: Gunn Kristin Tjoflot
Slik er krystallene presentert i inngangspartiet i Geologibygningen. Tre store kalsittblokker på hver side av inngangen i bygget i Sem Sælandsvei, nedre Blindern. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO

Krystallene er dannet av en krystalisering av mineralet kalsitt også kalt kalkspatt. Kalsitt er et av de vanligste mineralene i jordskorpen, og kan ta mange former og farger, alt etter hvor de har vokst frem og påvirkningen fra omgivelsene da de ble dannet.

Akkurat disse blokkene med kalsitt kommer fra gruvene i Brevik. Krystallene er dannet ved oppløsning av kalksteinen i store sprekkesystemer der det har sirkulert varmt karbonat-rikt vann.

Bildet kan inneholde: anlegg, tre, kvist, blomst, blomsterarrangement.
Kalsitt kan ha mange former og farger alt etter påvirkning og sammensetning av vannet når krystallene ble dannet. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO

Kalsitt har mange krystallformer

Kalsitt er et av de mineralene som kan opptre i flest former. Det er kjent over 800 krystallformer av kalsitt, ifølge Jørn Hurum, som er professor ved Naturhistorisk museum.

Krystallformene dannes ved forskjellige temperaturer, trykk, veksthastigheter og kjemiske sammensetninger av vannet det krystalliseres fra. I Brevikgruvene ble krystallene dannet i små og store sprekker og hulrom og ved forskjellig dybde. Dette gav mange varianter og former nettopp her, der hvert hulrom har sine særegne kombinasjoner.

En av de seks kalsittsteinene før den ble tatt ut av trekassene de kom i, satt på en metallfot og montert i utstillingen. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO

Fra Norcem kalkgruver, Brevik til Blindern, UiO

Krystallene som nå er utstilt i Geologibygningen kommer fra en samling som tilhører Kåre Kullerud. Steinblokkene er opprinnelig tatt ut fra Norcem kalkgruver, Brevik. Disse kalkgruvene har gitt råstoff til Norcem sementfabrikk som siden 1916 har vært en hjørnesteinsbedrift for Brevik-området. 

Over 70 millioner tonn sement ble produsert de første 100 årene med kalk fra gruvene. Listen over byggverk skapt med sement fra Brevik er lang: Skolebygg, sykehus, vannrør, broer, tunneler og oljeplattformer.

I 2015 hadde Norcem-fabrikken en årsproduksjon på om lag 1,2 millioner tonn sement. Det har resultert i 300 km med gruveganger under Brevik og Eidangerfjorden. Nå i 2022 eies fabrikken av Heidelberg Cement Norway nå Heidelberg Materials, som er et tysk sement- og byggemateriale selskap. Det var i 2021 verdens fjerde største sementprodusent.

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 7. juli 2023 16:56 - Sist endret 8. juli 2023 10:42