De fire første månedene i år var temperaturen i sjøen blant de varmeste siden 2002 ifølge målingene i Lusedatas temperaturregistreringer som startet målingene i 2002. Nå er situasjonene en fullstendig annen og vannet er det på det kaldeste siden 2002. Forsker Helene Muri, Institutt for geofag tror at noe av forklaringen på det kalde været er kalde havtemperaturer i Atlanterhavet.
Bidrag frå 'I media' - Side 10
Innen platetektonikk utforsker geologene jordskorpens bevegelser som igjen danner det ytre laget på jordkloden som vi kjenner det med fjell, land og hav. Bevegelsene skjer sakte og i en artikkel i Viten i Aftenposten har Kjetil Indrevær som er postdoc ved Institutt for geofag, beskrevet dette med historien om den gang Grønland forlot Norge og dannet Atlanterhavet.
I slutten av april var forskere fra fem land samlet på UNIS, Svalbard for å diskutere geologien på russisk og norsk side av delelinjen i Barentshavet. På dagsordenen stod modeller for forståelse av geologien og petroleumssystemer i Barentshavet. Seminaret var arrangert under forskningsprogrammene ARCEx og High North. Fra Institutt for geofag deltok m.a. Dag Arild Karlsen som også var en av vertene for seminaret.
Nettstedet geoforskning.no har i samarbeid med landets geofaglige institutter og Aftenposten Viten hatt en konkurranse for formidling av geofaglig forskning. Nå er beste bidrag kåret og det ble Kjetil Indrevær, postdoktor ved Institutt for geofag som ble er vinner med sin artikkel om tektonikk og kontinentalspredning.
Med en smarttelefoner og en app kan de som vil bidra prøve seg som assistent i prosjekter som trenger hjelp til forskjellige oppgaver. Aktuelle oppdrag er hjelp i alt til kartlegging av dyreliv, orkideer og formasjonen på månens overflate. Med en nettdugnad kan forskningsprosjekter få ekstra ressurser for eksempel for å kvalitetssikre data og slik bli bedre. I Morgenbladet den 21. mai skriver Henrik H. Svensen, CEED i spalten Forskningsfronten om fenomenet nettdugnad.
I Naturviternes første Podcast fra mai deltok Knut Bjørlykke, professor emeritus ved Institutt for geofag og geolog, og Nils Christian Stenseth, professor og biolog, Institutt for biovitenskap i en samtale om miljøeffekter, føre-var prinsippet og faglige råd knyttet opp i mot gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden.
Professor Trond Helge Torsvik ved Institutt for geofag, og leder for Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), er nylig tildelt Leopold von Buch-medaljen 2015. Omtale på geoforskning.no
Et landskapet kan formes av frostprosesser i bakken. Resultatene av slike prosesser kan vi se på overflaten. Store flyttsteiner som ligger igjen etter at isbreer har trekt seg tilbake. Steinsirkler er også et fenomen der frost har sortert steiner i jorden og flyttet de opp til overflaten. Les mer om frost som "landskapsarkitekt" på geoforskning.no i Kristin Sæterdal Myhra, ph.d. ved Institutt for geofag, sin artikkel.
Medisinsk teknologi kan også brukes til å undersøke egenskapene til reservoarbergarter. Medisinsk teknologi slik som ST scanning ødelegger heller ikke bergartene ved en undersøkelse, men gir et presist innblikk i hva mineraler som er i bergarten. Dette kan gi geologene kunnskap om egenskapene for gjennomstrømming i bergarten. Stipendiat Orhan Mahmic har skrevet en artikkel på geoforskning.no i april om dette.
Innlegg i klimadebatten om dynamikken i karbonkretsløpet i Jordas atmosfære. I atikkelen presenteres modeller som forklarer den dynamiske karbonsyklusen for ulike kilder til karbon slik som fossilt brensel, landplanter og overflatehav. Artikkelen er skrive av Helge Hellevang og Per Aagaard, Institutt for geofag, UiO på Geoforskning.no den 21. april 2015. Les mer i artikkelen.