Om vi kunne løse klimaproblemer med ulike teknikker ville de være lett å løse, eller ikke? Geoengineering, også kalt klimateknikk er å gjøre inngrep i Jordas klimasystem med sikte på å redusere den globale oppvarmingen. Slike tiltak kan også ha negative effekter. Mye media oppmerksomhet og intervjuer etter en pressekonferanse på EGU 2015, for Helene Muri, Universitetet i Oslo.
Bidrag frå 'I media' - Side 11
Kan dei minste minerala gi oss svar på korleis livet oppstod på Jorda? PhD stipendiat Christian Sætre ved Institutt for Geofag, er geolog og forskar på leirmineraldannelse på Jorda og Mars. Han har skrive ein artikkel på nettstaden geoforskning.no om nettopp leirmineraler.
Camilla Weum Stjern er utdanna meteorolog. Nyleg har ho tatt doktorgrad ved Institutt for geofag, UiO omhandlande forureining og nedbør, meir spesifikt på korleis partiklar i lufta kan påvirkar nedbør. Les meir om dette i artikkelen Svovel og sot gir mindre nedbør på forskning.no.
Hvordan vil en redusert oljevirksomhet påvirke etterspørselen etter geologer og geofysikere i årene som kommer? Debattinnlegg av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Institutt for geofag om behov for spesialisering innen geologi og geofysikk utdanningene ved universitetene. På nett på geonova.no i april 2015.
Under Öræfajökull på sagaøya Island, kan det ligge en bit av et urgammelt kontinent. Området er kjent fordi det skiller seg ut fra resten av Islands geologiske kjennetegn. Forskere fra Senter for Jordens utvikling og dynamikk - CEED - har i sin artikkel i PNAS lansert en teori på at området er rester etter et gammelt sunkent kontinent kanskje en bit av Grønland. Les omtale på forskning.no.
Breane i Norge er no undersøkt for areal- og lengdeendringar, og studien viser at breane stort sett har minka over heile Norge. Det er breane i Nord Norge som har minka mest i areal av dei norske breane. Dette kjem fram i artikkelen "Breendringer i hele Norge" på nettstaden til Senter for klimaforskning - CICERO, som er skrive av Solveig Havstad Winsvold frå Institutt for geofag, samt Liss M. Andreassen, NVE.
Det kinesiske Chang’E-3 fartøyet er det første fartøyet på månen på 35 år. Målet er å utforske på og under overflaten på månen. Postdoc Zhiyong Xiao, CEED, Institutt for geofag deltok som prosjektmedarbeider og de første resutatene gir et klart geologisk bilde av landingsstedet. Resultatene publisert i Science nylig vekker internasjonal oppmerksomhet både på europeiske og asiatiske nettsteder som dekker nyheter innen naturvitenskap, tre av artiklene er lenket opp under.
Historien om den gong Grønland forlot Norge og danna Atlanterhavet er lang og full av dramatikk. Så god er historien at nokon burde ha laga sakte-tv av den skriver postdoc Kjetil Indrevær ved Institutt for geofag i sin artikkel på geoforskning.no.
Forskere fra Institutt for geofag, NGU og flere internasjonale samarbeidspartnere har blåst nytt liv i teorien om metasomatose. Metasomatose er en kjemisk omvandling av bergarter som følge av en væskestrøm som fører til en forandring i bergarten slik at det for eksempel kan oppstå nye mineraler. Les mer i artikkel på geoforskning.no av Håkon Olav Austrheim fra Institutt for geofag/UiO, og forskerkollegaer A.K. Engvik (NGU) P. Ihlen og G. Løvø.
Austfonna, Europas største isbre finn vi på øya Nordaustlandet på Svalbard. Forskarar har målt at isbreen har bevega seg med auka hastigheit i dei siste åra, og i 2014 vart det målt ein fart på heile 3800 meter. Glasiolog og professor Jon Ove Methlie Hagen, Institutt for geofag har vorte intervjua om breframstøta til Austfonna og seier at slike bevegelsar i isbreen er eit naturlig, syklisk fenomen og dette er vanleg for isbreane på Svalbard.