I oktober disputerte Mats P. Björkman, PhD i atmosfærevitenskap ved Institutt for geofag. Björkmans doktorgradsarbeid omhandler avsetningen av nitrogen i snøen på Svalbard, og de kjemiske og fysiske prosessene som oppstår når solens stråler treffer snøen. Arbeidet ble omtalt på nettstedet npolar.no.
Bidrag frå 'I media' - Side 15
Fjellpartiet mellom Bøadalen og Ovridsdalen har vore ustabilt i fleire 10-år. Senioringeniør Trond Eiken ved Institutt for geofag som har gjort målingar av fjellpartiet sidan 2008, seier imidlertid at det er ikkje noko umiddelbar fare for at fjellpartiet ramlar ned. Men bevegelsen representerer ein risiko og tiltak vert fortløpande vurdert.
Brasil finansierer opphald for dei beste studentane sine i realfag og medisin ved verdas beste universitet i den kommande tre års perioden. I alt 65 studentar kjem til Noreg, deriblandt dei 28 studentar som har kome til UiO i haust. Fleire av Brasil studentane tar emner ved Institutt for geofag. Les artikkel i Uniforum den 9.9.2013.
Førsteamanuensis Luke Copland, Universitete i Ottawa, og professor Jon Ove Hagen, UiO ble januar 2013 intervjuet i SIU magasinet om det internasjonale forsknings- og utvekslingsprogrammet med master og PhD studenter som pågår i GlacioEx programmet.
GlacioEx på web: www.mn.uio.no/glacioex
Urgamle pollenkorn kan visa oss korleis bartre overlevde ei av jordas største utryddingsepisodar. Førsteamanuensis Wolfram M. Kürschner ved Institutt for geofag har saman med britiske kollegaer studert korleis ei no utdøydd gruppe bartre overlevde ekstreme klimaendringar i Jura - Krit perioden for 200 millionar år sidan.
Det er for lite CO2 her i landet til å gjøre det kommersielt interessant å fange CO2. Norge bør lagre, ikke fange CO2, sier professor Per Aagaard, Institutt for geofag til ABC Nyheter.
Nye matematiske modeller for den flytende massen i jordas indre kan forklare både klimaet og hvordan jordskorpa så ut i urtiden. Modellene bruker data fra trykkbølger fra de verste jordskjelvene de siste hundre år, og krever store ressurser av tungregnemaskiner som skal kjøre simuleringene. Modellene er utviklet av forskere fra det nye SFF-senteret CEED ved Universitetet i Oslo.
Fremtidens olje må pumpes opp fra nanotynne sprekker i skiferstein. Da må geologene forstå hvordan de enkelte molekylene beveger seg i svært tynne sprekker og ganger. Forskere fra Physics of Geological Processes (PGP) har allerede gjort de første beregningene.
Dei siste åra har den globale oppvarminga ikkje stige som forventa, og dette reiser spørsmål om klimamodellane er gode nok. I ein artikkel i Dag og tid, den 5. april uttalar professor Berntsen, Institutt for geofag seg om ein modell som han og andre forskarar utviklar, som er mindre sensitiv for CO2 påvirkning.
Utvikling av modeller for å beregne potensialet for reduksjon av CO2 fra skipsflåten har vært sentralt i dr. avhandlingen til Magnus Strandmyr Eide ved Institutt for geofag. Avhandlingen «Modeling present and future global shipping emissions, abatement potentials and possible impacts», har blitt omtalt i artikkelen Tror på biodrivstoff-boom i skipsfarten, Norsk Teknisk Ukeblad, 3.3.2013.