Nyheten om at UiO-forskere tror de har funnet rester av superkontinentet Rodinia under øya Mauritius, vekker stor oppmerksomhet både her hjemme og internasjonalt.
Bidrag frå 'I media' - Side 16
Norge har mange flotte og høye fjell, men forskerne er uenige om hvordan de har blitt dannet. Har de eksistert helt fra den Den kaledoniske fjellkjede kom til for 400 millioner år siden, eller ble de til ved den tertiære landhevingen?. Professor emeritus ved Institutt for geofag, Johan P. Nystuen uttaler seg i artikkelen Har vi feil fakta om fjellene? i A-magasinet den 15. februar 2013 (Aftenposten).
Tre UiO-ansatte fikk tildelt toppforskningstipendet ERC Advanced Grants fra det europeiske forskningsrådet i 2012. En av de heldige er Andreas Kääb fra Institutt for geofag, professor i geomatikk, som skal kartlegge endringer i bremasse ved hjelp av måling med laser og satelittradar. Endringer i bremassen kan mellom annet si oss noe om klimaendringer og om nedsmeltning av isbreer har effekt på havnivået.
Brøggerprisen 2013 er tildelt Roy Gabrielsen, professor i petroleumsgeologi ved Institutt for geofag under den geologiske vinterkonferansen i Oslo i januar. Brøggerprisen er ein æresbevisning til ein geolog som gjennom ein livslang innsats har bidratt på ein unik måte til forståelsen av norsk geologi eller geovitenskap generelt. Prisen deles ut av Norsk Geologisk Forening.
Norge har flere permanent frosne områder og disse er nå kartlagt. Permafrost er jord eller fjell som ikke tiner to somrer på rad, og som dermed er underlagt konstant frost/tele. En av dem som står bak det nye kartet fra Norsk kartverk/Geodata er Bernd Etzelmüller, professor ved Institutt for geofag.
Isbreer, jordskjelv, vulkaner og masseutryddelser. Jornalisten fra froskning.no har snakket med tre geofag-forskere om hvordan de valgte forskningsfelt, deribland en naturgeograf (glasiolog) ved Institutt for geofag, UiO.
Professor Trond Helge Torsvik fra Institutt for geologi og hans forskergruppe får støtte fra Forskningrådet til å etablere et nytt Senter for fremragende forskning (SFF) - Centre for Earth Evolution and Dynamics. Et mål med det nye senteret er å utvikle en modell som forklarer hvordan mantelen i Jordens indre påvirker jordplatenes bevegelser og forårsaker massive vulkanutbrudd som forårsaker endringer i klima og miljø på jorden. Les mer i intervjuet i Aftenposten den 12.11.2012.
Det er snart ti år siden de tre første sentrene for framragende forskning startet opp ved Universitetet i Oslo. Hva har de oppnådd i perioden frem til i dag? Professor Bjørn Jamtveit ved Institutt for geofag er leder for Senter for geologisk prosessers fysikk (PGP), og har blitt intervjuet sammen med de to andre senterlederne av forskningsmagasinet Apollon.
Ny forskning gir forståelse av klodens klimafølsomhet for CO2. En modell utviklet av forskere fra Institutt for geofag, CICERO og Norsk Regnesentral, viser at oppvarmingen av atmosfæren kan gå saktere enn tidligere antatt.
Åtte år med utgravningar på Svalbard vart avslutta med eit seminar ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i Longyearbyen nyleg. Forskarane beskriv økosystemet i havet i nord for 147 millionar år sidan, og reiser nye spørsmål. Resultat frå utgravningene er tilgjengelege i ei spesialutgåve av Norsk Geologisk Tidsskrift.