Vikingane og deirans forfedres jordbrukspraksis kan gje inspirasjon til tilpassingsdyktige matsystemer i dag. I ein ny studie frå VIKINGS-prosjektet, GEO, UiO undersøkte forskarane korleis skandinaviske samfunn tilpassa sitt landbruk i ein periode i europeisk historie prega av sterke klimasvingningar. Les om studien på 'News by AGU'.
Bidrag frå 'I media' - Side 3
FN har nylig utgitt ein rapport om tørke og konsekvensar av tørke. Dei advarar om at tørke har alvorlege konsekvenser for samfunn, økosystem og økonomi. Lena Tallaksen er professor i hydrologi ved Institutt for geofag, og har vorte intervjua av Dagbladet den 20. juni i forbindelse med dette.
Polene byttet plass midlertidig og jordens magnetfelt brøt sammen. Dette kan ha hatt større konsekvenser enn man har tidligere antatt, ifølge en ny studie fra forskere i Australia. Studien er omtalt i forskning.no, og har med intervjukommentarer fra Trond Helge Torsvik.
Fleire og fleire kjøper elektriske kjøyretøy, og etterspørselen etter elbilar er forventa å auka i tida framover ettersom teknologien vert betre og prisen på slike kjøyretøy går ned. Elektriske kjøyretøy krever mykje metall i kretsløp og batterier. I eit debattinnlegg skriv fire professorar (em) frå UiO at dei fryktar at elbil-boomen kan føra til global metallmangel på sikt.
GEOs instituttleder Brit Lisa Skjelkvåle ble med NRK i "Natur i endring" til et nydelig skogsvann for å forklare hva sur nedbør medførte av endringer i økosystemer i norske vassdrag på 70-tallet. Denne episoden med navn "Mange bekker små" ble vist på NRK1 13. oktober 2020, men kan sees på NRK TV når som helst.
Norge har i alt 47 nasjonalparkar, av dei ligg 40 på fastlandet, mens sju er å finna på Svalbard. Dette er store, samanhengande og urørte områder som er opne for fri ferdsel. I ein kronikk skriv professor emeritus Knut Bjørlykke om geoformidling i nasjonalparkane, og kvifor det er viktig. På trykk i september utgåva av magasinet GEO/GEO365.no.
Ein ny forskingsartikkel av forskarar frå Institutt frå geofag og Museum für Naturkunde, Berlin m.fl. publisert i Nature Geoscience, kastar ljos over kva som kan ha skjedd ved den største av dei fem kjente masseutryddingane på jorda. Henrik Svensen er intervjua om denne studien i forskning.no.
Mjølnirkrateret ligg på botnen av Barentshavet, og er forårsaka av ein stor meteoritt som slo ned i havet for 142 millionar år sidan. Den var 1,6 kilometer brei og laga eit 40 kilometer stort krater på havbotnen: og forskarane ved UiO kalla den opp etter hammaren til den norrøne guden Tor. Henning Dypvik er intervjua om meteornedslaget og kva det medførtt på forskning.no, NRK med fleire.
Viste du at Oslo er viden kjent for sin varierte geologiske fortid? Her finn ein spor etter massive fjellkjeder, vulkanar, istid og annen dramatikk. Henrik H Svensen er aktuell med ei ny bok! "Under asfalten - Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år", som tek for seg den spanande forhistoria til landskapet rundt hovudstaden.
Våren 2020 har vært preget av covid-19 pandemien, nedstengning av mange samfunnsfunksjoner og sosial distansering her i Norge, og i resten av verden. I januar var det nesten ingen som visste at vi skulle bli så hardt rammet av viruspandemi. Har vi grunn til å frykte en ny krise? Olivier Galland er en av tre som svarer i denne NRK-artikkelen 30 juni.