Alle som er glad i å ferdes i norsk natur vet at de ofte kan støte på myrlendt terreng. Inntil nå har det vært stor usikkerhet om hvor stort areal denne landskapstypen utgjør, men en kartlegging i 2015 (NIBIO) viser at det er et betydelig areal. LATICE forskere m.fl. har en kronikk i Nationen (19.03.16) om utbredelse og betydningen myra har som ressurs, og for eksempel som karbonlager.
Bidrag frå 'I media' - Side 8
Fredag 11. mars 2016 er det nøyaktig 5 år siden det store jordskjelvet utenfor kysten av Japan i 2011. I spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet skriver Henrik H. Svensen (CEED og Institutt for geofag) om trippelkatastrofen som tok livet av 19 000 mennesker, og der opprydningsarbeidet etter tsunamien og sikringen av et atomkraftverk fortsatt pågår.
Isbreane på Svalbard oppfører seg forskjellig frå andre typar isbrear. Dei avanserer i nokre år, trekkjer seg så raskt tilbake - vert sovende i femti til hundre år - før dei igjen byrjar å avansere. Professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo vart nyleg intervjua i Apollon om Svalbards pulserande isbreer. Dei pulserande isbreane har sidan då fått stor oppmerksomhet i internasjonale medier.
Redaksjonen bak nettportalen geoforskning.no oppsummerer fjorårets ti mest leste saker på geoforskning.no. Forskarar frå Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er med i fleire av artiklane.
Sjå sakene på nett i artikkelen: Mest lest i 2015.
Jordobservasjonsprogrammet Copernicus er et stort Europeisk satellittbasert program for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Satelittene i dette programmet og flere andre satellitter overvåker landet vårt, og gir forskere en mengde data i form av bilder. Men hva "ser" satellittene fra sin bane langt der oppe? Les denne artikkelen fra forskningsnettstedet forskning.no med bilder og grafikk tilrettelagt av Andreas Max Kääb, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO.
Mye av karbonutslippene ved menneskers endring av landområder på Jorda, feks mer landbruk og avskogning, har blitt tatt opp av havet. Miljøgeologene Helge Hellevang og Per Aagaard, begge Institutt for geofag har studert karbonets isotopsignatur og anslår karbonflukser mellom biosfæren, atmosfæren og havet. En forsinket "lagrinseffekt" i havet kan bety at karbonopptaket tilbakeføres til atmosfæren. Deres forskning omtales i Petro 8.12.2015.
I spalta Forskningsfronten i Morgenbladet skriv forskar Henrik Svensen, CEED og Institutt for geofag om forsking på grøne grunnstoff som på lang veg er nødvendige for å få til skifte til grøn energi.
Intervju med Stephanie Wener om den nye nasjonale forskarskulen om Jorda og planetane som er lagt til CEED og Institutt for geofag, UiO. Forskarskulen skal handla om forskjellige delar av Jorda, alt frå den djupe indre kjernen, til jordskorpa og til atmosfæren. Les heile intervjuet I artikkel i Uniforum den 26. nov. 2015.
Viste du at Noreg har eit kjempestort krater? I Hallingdal kan du sjå tydelig at ein stor meteoritt traff landet for lenge sidan. Somaren 2015 hadde Anna Merete Vårheim, geologistudent på Institutt for geofag, jobb som somarguide ved Meteorittparken - Gardnos. Les intervju med ho og historia til krateret i GEO.
Områder med permafrost er det mange av både i Norge og på Island, selv om de to landene har forskjellig klima og grunnforhold. Modeller viser at landareal med permafrost er omtrent på 8%, men med noe mindre prosentandel for Norge sin del. Forskere ved Institutt for geofag har studert permafrost over lengre tid både i Norge og på Island. Professor Bernd Etzelmuller har nylig bidratt med to artikler med stausrapport for permafrost for Norge og Island i WWWs The Circle.