Vikingane og deirans forfedres jordbrukspraksis kan gje inspirasjon til tilpassingsdyktige matsystemer i dag. I ein ny studie frå VIKINGS-prosjektet, GEO, UiO undersøkte forskarane korleis skandinaviske samfunn tilpassa sitt landbruk i ein periode i europeisk historie prega av sterke klimasvingningar. Les om studien på 'News by AGU'.
FN har nylig utgitt ein rapport om tørke og konsekvensar av tørke. Dei advarar om at tørke har alvorlege konsekvenser for samfunn, økosystem og økonomi. Lena Tallaksen er professor i hydrologi ved Institutt for geofag, og har vorte intervjua av Dagbladet den 20. juni i forbindelse med dette.
Polene byttet plass midlertidig og jordens magnetfelt brøt sammen. Dette kan ha hatt større konsekvenser enn man har tidligere antatt, ifølge en ny studie fra forskere i Australia. Studien er omtalt i forskning.no, og har med intervjukommentarer fra Trond Helge Torsvik.
Fleire og fleire kjøper elektriske kjøyretøy, og etterspørselen etter elbilar er forventa å auka i tida framover ettersom teknologien vert betre og prisen på slike kjøyretøy går ned. Elektriske kjøyretøy krever mykje metall i kretsløp og batterier. I eit debattinnlegg skriv fire professorar (em) frå UiO at dei fryktar at elbil-boomen kan føra til global metallmangel på sikt.
GEOs instituttleder Brit Lisa Skjelkvåle ble med NRK i "Natur i endring" til et nydelig skogsvann for å forklare hva sur nedbør medførte av endringer i økosystemer i norske vassdrag på 70-tallet. Denne episoden med navn "Mange bekker små" ble vist på NRK1 13. oktober 2020, men kan sees på NRK TV når som helst.
Norge har i alt 47 nasjonalparkar, av dei ligg 40 på fastlandet, mens sju er å finna på Svalbard. Dette er store, samanhengande og urørte områder som er opne for fri ferdsel. I ein kronikk skriv professor emeritus Knut Bjørlykke om geoformidling i nasjonalparkane, og kvifor det er viktig. På trykk i september utgåva av magasinet GEO/GEO365.no.
Ein ny forskingsartikkel av forskarar frå Institutt frå geofag og Museum für Naturkunde, Berlin m.fl. publisert i Nature Geoscience, kastar ljos over kva som kan ha skjedd ved den største av dei fem kjente masseutryddingane på jorda. Henrik Svensen er intervjua om denne studien i forskning.no.
Mjølnirkrateret ligg på botnen av Barentshavet, og er forårsaka av ein stor meteoritt som slo ned i havet for 142 millionar år sidan. Den var 1,6 kilometer brei og laga eit 40 kilometer stort krater på havbotnen: og forskarane ved UiO kalla den opp etter hammaren til den norrøne guden Tor. Henning Dypvik er intervjua om meteornedslaget og kva det medførtt på forskning.no, NRK med fleire.
Viste du at Oslo er viden kjent for sin varierte geologiske fortid? Her finn ein spor etter massive fjellkjeder, vulkanar, istid og annen dramatikk. Henrik H Svensen er aktuell med ei ny bok! "Under asfalten - Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år", som tek for seg den spanande forhistoria til landskapet rundt hovudstaden.
Våren 2020 har vært preget av covid-19 pandemien, nedstengning av mange samfunnsfunksjoner og sosial distansering her i Norge, og i resten av verden. I januar var det nesten ingen som visste at vi skulle bli så hardt rammet av viruspandemi. Har vi grunn til å frykte en ny krise? Olivier Galland er en av tre som svarer i denne NRK-artikkelen 30 juni.
– Jo eldre havbunnen er, desto dypere er havene. Et forskerteam fra Institutt for geofag og CEED har utviklet en algoritme og grid for å generere alder på havbunnen utfrå bevegelser av jordplatene (platetektonikk). Havbunnens alder er viktig ma for å forstå havdybde, men også varmetap fra jordens indre og havnivået. Les intervjuet med Krister Karlsen på forskning.no.
Koronakrisen har vist hvor raskt vi mennesker kan reagere på trusler. I sin kronikk etterlyser UiO-forskerne Bryn/Hessen/Stordal nå en snuoperasjon for den negative spiralen for klima og naturen. Les kronikken på trykk i Klassekampen, 11. mai.
Renere luft kan forsterke global oppvarming. Et stikkord er aerosoler (små partikler) i atmosfæren som bidrar til å reflektere solstråler og dermed har en nedkjølende effekt. Professor Trude Storelvmo, Institutt for geofag er intervjuet av NRK om dette og mer i denne artikkelen.
Siden januar i år har det vært registrert økt vulkansk aktivitet ved Grindavik på halvøya Reykjanes, sør på Island. Det er målt flere jordskjelv og bakken har hevet seg. Det er liv i vulkanen Þorbjörn. Olivier Galland, ekspert på vulkaner, stiller spørsmål om vi er beredt på et utbrudd i sin Viten-artikkel.
Covid-19 pandemi nedstengningen gir forskerne et vindu til å studere hvordan forurensning påvirker klimaet. En av forskerne er Trude Storelvmo, professor i meteorologi ved Institutt for geofag. Storelvmo har over flere år forsket på hvordan aerosoler og skyer påvirker klimaet. Les intervju i Scientific American
Med utgangspunkt i det pågående utbruddet til vulkanen Taal på Filippinene er vulkanekspert Olivier Galland intervjuet i P2/NRK om farlige vulkaner i verden. Hør radiointervjuet i Studio2, 13. januar 2020 om Taal-utbruddet, og om tre potensielt farlige vulkaner som ligger nær Norge.
Historiske kilder beskriver kulde og tåke over Europa, Midt-Østen, deler av Asia. De norrøne sagaene forteller om Fimbulvinteren og at Fenrisulven hadde slukt sola. Hva skjedde året 536? Det tverrfaglige UiO-forskerteamet i VIKINGS vil finne ut om det kjølige klimaet gav uro, folkevandring og vikingtokt. Årringer i gamle trestammer gir verdifull informasjon. Les artikkelen i A-magasinet.
Flere steder i India opplever vannmangel på grunn av at monumregnet har sviktet. En av de som har problemer, er den indiske storbyen Chennai. Satellittbilder viser at ett av vannreservoarene har forsvunnet på ett år. India er særlig sårbart for endringer i klima siden de har et overforbruk av vann, sier Lena M. Tallaksen, hydrolog og professor i intervjuet med Dagbladet tidlig i juli.
Ph.d. stipendiat Krister Karlsen ved CEED og GEO har fått stor oppmerksomhet for sin forskning på vann som langsomt slukes opp i jordkloden ved subduksjon. Det går mer vann inn i Jordas indre enn det som kommer ut, men tidshorisonten er svært lang. Les mellom annet intervju i NRK Nyheter
Norge har et stort antal elbiler, og det er antatt at de er bra for miljøet siden de ikke slipper ut CO2. Men elbiler produseres av materialer som må utvinnes og prosesseres, ofte sjeldne mineraler som må utvinnes i gruver som det er konflikter om. Med dette som bakteppe har Knut Bjørlykke i et innlegg i DN stilt spørsmålet om hvor miljøvennlige elbilene egentlig er?
Klimaendringene regnes for å være den største utfordringen menneskene står overfor. Et nytt senter som forener biologi, geofag og kjemi tar opp kampen, og det nye senteret og samarbeidet er omtalt nylig på titan.uio.no.
Sålangt har 2018 vært preget av omfattende vulkansk aktivitet flere steder i verden, men kun én stor katastrofe sålangt i år. Henrik H Svensen fra CEED og Institutt for geofag skriver om ny forskning om katastrofer forårsaket av vulkaner i spalten Forskningsfronten i Morgenbladet.
Tenk deg at du bor ved siden av en aktiv vulkan! Og det er jordskjelv! Dette er situasjonen for de som bor i byen Pahoa ved Kilauea, Hawaii. Hele byen er nå tvunget til evakuere. Vulkanekspert Olivier Galland, Institutt for geofag er intervjuet på Nyhetsmorgen 4. mai om utbruddet. Hør det som NRK podcast 4. mai 2018.
De første månedene av 2018 har vært kalde, og kuldebølgen har fått kallenavnet «The Beast from the East». Med temperaturer ned mot minus 30 grader i flere europeiske land har kulden krevd flere menneskeliv. Masterstudent i meteorologi og oseanografi Eirik Næsset Ramtvedt, Institutt for geofag har skrevet om hva som har forårsaket kuldeperioden som vi har hatt i vinter.
Det er mye oppmerksomhet på smeltende isbreer og stigning av havnivået. Men også andre forhold spiller inn på endring av havnivået. Platetektonikk og havbunnsspredning i midthavsrygger er en viktig faktor som kan forårsake endringer på havnivået i det store geologiske bildet. Årsaken kan du lese mer om i et intervju med Johan Petter Nystuen på geoforskning.no.
