Fagkonferansen The Tømte Symposium ble avholdt nylig i DNVA, Oslo og samlet flere forskere innen geokjemi og gruveavgang. En av foredragsholderne var Knut Bjørlykke som i sitt foredrag om gruveavgang og deponi i norske fjorder, etterlyste en mer kunnskapsbasert debatt om deponering av stein og grus fra gruver.
Italia ble den 24. august rammet av et kraftig jordskjelv. Området der jordskjelvet kom er et område med stor seismisk aktivitet, med mange skjelv opp gjennom historien. Professor i geologi Torgeir Bjørge Andersen fra CEED og Institutt for geofag ble intervjuet i en direktesending i TV2 om jordskjelvet og hva som forårsaket det.
En postdoc ved Institutt for geofag - Kjetil Indrevær har utviklet en ny app som bruker kartdata fra Norges Geologiske Undersøkelser for å gi deg opplysninger om bergrunnen der du er i feks den norske fjellheimen. Omtale i i flere nettsteder.
Hva skyldest den lille istid? Professor Ole Humlum, Institutt for geofag, UiO m.fl er intervjuet i en artikkel i Fædrelandsvennen, om hva faktorer som kan ha vært med å påvirke den lille istiden.
I april i år forsvarte Kjersti Gisnås sin doktorgrad ved Institutt for geofag, UiO om nettopp permafrost der hun også hadde utviklet et kart over permafrost. Dr graden vakte oppmerksomhet og resulterte i en rekke oppslag i norsk media, nettsteder og i radio.
Da den siste istiden slapp taket over Norge etterlot den seg morener, sand, rullestein og våre fine svaberg. Forsker Henrik H Svensen, Institutt for geofag og CEED skriver i spalten Forskningsfronten i Morgenbladet den 29. juli om ny istidforskning.
I midten av juni forsvarte stipendiat Torbjørn Ims Østby si doktoravhandling om korleis klimaendringane påvirkar isbreane på Svalbard. Han har studert korleis isbreane på Svalbard har minka i takt med varmare klima. Longyearbyen er den plassen i Europa der temperaturen har auka mest dei siste 40 åra ifølge målinger. Avisa Varingen hadde ein fin liten artikkel om disputasen den 27.6.16.
I en kronikk i Aftenposten skriver seks professorer fra Universitetet i Oslo, om status i global oppvarming, nødvendighet av et krafttak for klima, og om Norge bør innføre et liknende krafttak for å få en ambisiøs norsk klimapolitikk slik som røykeloven. Denne ble oppfattet som ambisiøs da daværende helseminister Dagfinn Høybråthen fikk gjennom røykeloven. Fra Institutt for geofag er Lene M Tallaksen og Frode Stordal med på kronikken.
Mennesker påvirker Jorden på en helt annen måte enn før. Vi bruker ressurser, vi dyrker jorden, vi forurenser og endrer på landskapet. Er menneskene blitt en naturkraft som endrer Jorden, spør geolog Henrik H. Svensen, biolog Dag Hessen og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i en artikkel i Aftenposten Viten.
Stipendiat Johanne H. Rydsaa ved Institutt for geofag har leia ein studie der dei har sett på effekt av gjengroing av den norske fjellheimen. Meir vegetasjon i fjellheimen bidrar til eit mildare klima og global oppvarming, men beitedyra kan halda gjengroinga i sjakk. Les meir om dette i Nationen.
De fleste geologistudenter skal ikke bli forskere, og ikke alle skal jobbe innen petroleumsbransjen, skriver professor emeritus Knut Bjørlykke, Institutt for geofag i et blogginnlegg på nyhetsportalen geoforskning.no den 15.04.16.
Det amerikanske magasinet The New Yorker har nyleg fulgt eit forskarteam som samla inn data på isbreen Chhota Shigri Glacier i India. I reportasjen følgjer dei ma postdoc ved Institutt for geofag, Markus Engelhardt i hans arbeid med å innhenta data om temperatur, solstråling, og lufttrykk frå ein målestasjon som vart satt opp på isbreen fire månedar før. Målet er å finne ut om og kor fort isbreen smeltar.
Alle som er glad i å ferdes i norsk natur vet at de ofte kan støte på myrlendt terreng. Inntil nå har det vært stor usikkerhet om hvor stort areal denne landskapstypen utgjør, men en kartlegging i 2015 (NIBIO) viser at det er et betydelig areal. LATICE forskere m.fl. har en kronikk i Nationen (19.03.16) om utbredelse og betydningen myra har som ressurs, og for eksempel som karbonlager.
Fredag 11. mars 2016 er det nøyaktig 5 år siden det store jordskjelvet utenfor kysten av Japan i 2011. I spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet skriver Henrik H. Svensen (CEED og Institutt for geofag) om trippelkatastrofen som tok livet av 19 000 mennesker, og der opprydningsarbeidet etter tsunamien og sikringen av et atomkraftverk fortsatt pågår.
Isbreane på Svalbard oppfører seg forskjellig frå andre typar isbrear. Dei avanserer i nokre år, trekkjer seg så raskt tilbake - vert sovende i femti til hundre år - før dei igjen byrjar å avansere. Professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo vart nyleg intervjua i Apollon om Svalbards pulserande isbreer. Dei pulserande isbreane har sidan då fått stor oppmerksomhet i internasjonale medier.
Redaksjonen bak nettportalen geoforskning.no oppsummerer fjorårets ti mest leste saker på geoforskning.no. Forskarar frå Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er med i fleire av artiklane.
Sjå sakene på nett i artikkelen: Mest lest i 2015.
Jordobservasjonsprogrammet Copernicus er et stort Europeisk satellittbasert program for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Satelittene i dette programmet og flere andre satellitter overvåker landet vårt, og gir forskere en mengde data i form av bilder. Men hva "ser" satellittene fra sin bane langt der oppe? Les denne artikkelen fra forskningsnettstedet forskning.no med bilder og grafikk tilrettelagt av Andreas Max Kääb, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO.
