Isbreer er i konstant bevegelse fremover, men noen av dem har veldig raske bevegelser fremover - en såkalt surge - og mister mye av ismassen foran. Forskere prøver å forstå fysikken og ismassetapet i disse bevegelsene. Fire av Universitetet i Oslos eksperter på glasiologi og remote sensing ved Institutt for geofag er nå intervjuet i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science om isbreer og surging hendelser.
Breene som vi i Norge har så mange av, står i fare for å minke drastisk og kanskje forsvinne på grunn av et varmere klima. Spesielt utsatt er breene i Nord-Norge og de minste breene. Intervju med Solveig Havstad Winsvold i mellom annet Morgenbladet i spalten 'Doktoren svarer' i juni.
"Skrik", Edvard Munchs maleri, viser en blodrød himmel over Oslofjorden. "Plutselig ble himmelen rød som blod" - Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensningspartikler fra et vulkanutbrudd som forårsaket denne røde himmelen? Tre norske meteorologer fremmer en ny hypotese: var det perlemoreskyer Munch så og malt i 1892.? Artikkelen i tidsskriftet Weather har fått stor mediaoppmerksomhet.
Nå i april er dagene lengre på Svalbard, og det er tid for en ny feltsesong for glasiologer. Norsk Polarinstitutt startet å måle massebalansen på utvalgte isbreer i Ny-Ålesund i 1967, det blir 50 år med målinger! En viktig motivasjon for å måle breenes massebalanse er å beregne hvor mye Svalbards isbreer bidrar til havnivåstigning. Les artikkel i Svalbardposten av prof. Jon Ove Hagen m.fl.
Viten artikkel nylig fra stipendiat i meteorologi Hans Brenna, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO om klimamodeller og deres begrensninger. Hva innebærer det at det har vært avvik mellom observasjoner og klimamodellene? Les mer om dette i artikkelen den 22. februar i Aftenposten Viten.
The new article from Trond H. Torsvik et al about Mauritia - the lost continent in the Indean Ocean gets a lot of attention from the press worldwide. Latest is an article in the German weekly news magazine Der Spiegel, one of Europe's largest publications of its kind. Very lates in the CNN.
Ein varm haust i 2016 førte til fleire ras fleire frå fleire fjellsider på Svabard. Det var mykje regn på hausten, og dette fekk skylda for rasa. Men ein del av forklaringa er og at det har blitt lågare permafrost i bakken og i fjellsidene. Les meir om dette i ein artikkel i Apollon med professor ved Institutt for geofag, Ole Humlum.
Forskere fra Institutt for geofag; Abay, Karlsen, Lerch, Backer-Owe m.fl har undersøkt migrasjon av petroleum fra kilde- til porøse bergarter på Svalbard. Ved hjelp av geokjemiske analyser gir den nye studien ny kunnskap om petroleumssystemer. Artikkel i Journal of Petroleum Geology, og omtalt på geoforskning.no.
Klimadebatt: Innlegg skrive av fire professorar ved Institutt for geofag (Tallaksen/Lacasce/Stordal/Etzelmüller) om nødvendigheita av å forstå klimaet ut ifrå forskningsbasert kunnskap, feks prosessar som styrer klimaet, både naturlege og menneskeskapte faktorar. På trykk i Aftenposten måndag 16. januar.
Redaksjonen bak nettportalen geoforskning.no oppsummerer fjorårets ti mest leste saker på geoforskning.no. Forskarar frå Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er med i to av dei ti artiklane.
Sjå sakene på nett i artikkelen: Mest lest i 2016.
Fagkonferansen The Tømte Symposium ble avholdt nylig i DNVA, Oslo og samlet flere forskere innen geokjemi og gruveavgang. En av foredragsholderne var Knut Bjørlykke som i sitt foredrag om gruveavgang og deponi i norske fjorder, etterlyste en mer kunnskapsbasert debatt om deponering av stein og grus fra gruver.
Italia ble den 24. august rammet av et kraftig jordskjelv. Området der jordskjelvet kom er et område med stor seismisk aktivitet, med mange skjelv opp gjennom historien. Professor i geologi Torgeir Bjørge Andersen fra CEED og Institutt for geofag ble intervjuet i en direktesending i TV2 om jordskjelvet og hva som forårsaket det.
En postdoc ved Institutt for geofag - Kjetil Indrevær har utviklet en ny app som bruker kartdata fra Norges Geologiske Undersøkelser for å gi deg opplysninger om bergrunnen der du er i feks den norske fjellheimen. Omtale i i flere nettsteder.
Hva skyldest den lille istid? Professor Ole Humlum, Institutt for geofag, UiO m.fl er intervjuet i en artikkel i Fædrelandsvennen, om hva faktorer som kan ha vært med å påvirke den lille istiden.
I april i år forsvarte Kjersti Gisnås sin doktorgrad ved Institutt for geofag, UiO om nettopp permafrost der hun også hadde utviklet et kart over permafrost. Dr graden vakte oppmerksomhet og resulterte i en rekke oppslag i norsk media, nettsteder og i radio.
Da den siste istiden slapp taket over Norge etterlot den seg morener, sand, rullestein og våre fine svaberg. Forsker Henrik H Svensen, Institutt for geofag og CEED skriver i spalten Forskningsfronten i Morgenbladet den 29. juli om ny istidforskning.
I midten av juni forsvarte stipendiat Torbjørn Ims Østby si doktoravhandling om korleis klimaendringane påvirkar isbreane på Svalbard. Han har studert korleis isbreane på Svalbard har minka i takt med varmare klima. Longyearbyen er den plassen i Europa der temperaturen har auka mest dei siste 40 åra ifølge målinger. Avisa Varingen hadde ein fin liten artikkel om disputasen den 27.6.16.
I en kronikk i Aftenposten skriver seks professorer fra Universitetet i Oslo, om status i global oppvarming, nødvendighet av et krafttak for klima, og om Norge bør innføre et liknende krafttak for å få en ambisiøs norsk klimapolitikk slik som røykeloven. Denne ble oppfattet som ambisiøs da daværende helseminister Dagfinn Høybråthen fikk gjennom røykeloven. Fra Institutt for geofag er Lene M Tallaksen og Frode Stordal med på kronikken.
Mennesker påvirker Jorden på en helt annen måte enn før. Vi bruker ressurser, vi dyrker jorden, vi forurenser og endrer på landskapet. Er menneskene blitt en naturkraft som endrer Jorden, spør geolog Henrik H. Svensen, biolog Dag Hessen og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i en artikkel i Aftenposten Viten.
Stipendiat Johanne H. Rydsaa ved Institutt for geofag har leia ein studie der dei har sett på effekt av gjengroing av den norske fjellheimen. Meir vegetasjon i fjellheimen bidrar til eit mildare klima og global oppvarming, men beitedyra kan halda gjengroinga i sjakk. Les meir om dette i Nationen.
De fleste geologistudenter skal ikke bli forskere, og ikke alle skal jobbe innen petroleumsbransjen, skriver professor emeritus Knut Bjørlykke, Institutt for geofag i et blogginnlegg på nyhetsportalen geoforskning.no den 15.04.16.
Det amerikanske magasinet The New Yorker har nyleg fulgt eit forskarteam som samla inn data på isbreen Chhota Shigri Glacier i India. I reportasjen følgjer dei ma postdoc ved Institutt for geofag, Markus Engelhardt i hans arbeid med å innhenta data om temperatur, solstråling, og lufttrykk frå ein målestasjon som vart satt opp på isbreen fire månedar før. Målet er å finne ut om og kor fort isbreen smeltar.
Alle som er glad i å ferdes i norsk natur vet at de ofte kan støte på myrlendt terreng. Inntil nå har det vært stor usikkerhet om hvor stort areal denne landskapstypen utgjør, men en kartlegging i 2015 (NIBIO) viser at det er et betydelig areal. LATICE forskere m.fl. har en kronikk i Nationen (19.03.16) om utbredelse og betydningen myra har som ressurs, og for eksempel som karbonlager.
Fredag 11. mars 2016 er det nøyaktig 5 år siden det store jordskjelvet utenfor kysten av Japan i 2011. I spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet skriver Henrik H. Svensen (CEED og Institutt for geofag) om trippelkatastrofen som tok livet av 19 000 mennesker, og der opprydningsarbeidet etter tsunamien og sikringen av et atomkraftverk fortsatt pågår.
507px.jpg?alt=listing)
.jpg?alt=listing)
