Et landskapet kan formes av frostprosesser i bakken. Resultatene av slike prosesser kan vi se på overflaten. Store flyttsteiner som ligger igjen etter at isbreer har trekt seg tilbake. Steinsirkler er også et fenomen der frost har sortert steiner i jorden og flyttet de opp til overflaten. Les mer om frost som "landskapsarkitekt" på geoforskning.no i Kristin Sæterdal Myhra, ph.d. ved Institutt for geofag, sin artikkel.
Medisinsk teknologi kan også brukes til å undersøke egenskapene til reservoarbergarter. Medisinsk teknologi slik som ST scanning ødelegger heller ikke bergartene ved en undersøkelse, men gir et presist innblikk i hva mineraler som er i bergarten. Dette kan gi geologene kunnskap om egenskapene for gjennomstrømming i bergarten. Stipendiat Orhan Mahmic har skrevet en artikkel på geoforskning.no i april om dette.
Innlegg i klimadebatten om dynamikken i karbonkretsløpet i Jordas atmosfære. I atikkelen presenteres modeller som forklarer den dynamiske karbonsyklusen for ulike kilder til karbon slik som fossilt brensel, landplanter og overflatehav. Artikkelen er skrive av Helge Hellevang og Per Aagaard, Institutt for geofag, UiO på Geoforskning.no den 21. april 2015. Les mer i artikkelen.
Om vi kunne løse klimaproblemer med ulike teknikker ville de være lett å løse, eller ikke? Geoengineering, også kalt klimateknikk er å gjøre inngrep i Jordas klimasystem med sikte på å redusere den globale oppvarmingen. Slike tiltak kan også ha negative effekter. Mye media oppmerksomhet og intervjuer etter en pressekonferanse på EGU 2015, for Helene Muri, Universitetet i Oslo.
Kan dei minste minerala gi oss svar på korleis livet oppstod på Jorda? PhD stipendiat Christian Sætre ved Institutt for Geofag, er geolog og forskar på leirmineraldannelse på Jorda og Mars. Han har skrive ein artikkel på nettstaden geoforskning.no om nettopp leirmineraler.
Camilla Weum Stjern er utdanna meteorolog. Nyleg har ho tatt doktorgrad ved Institutt for geofag, UiO omhandlande forureining og nedbør, meir spesifikt på korleis partiklar i lufta kan påvirkar nedbør. Les meir om dette i artikkelen Svovel og sot gir mindre nedbør på forskning.no.
Hvordan vil en redusert oljevirksomhet påvirke etterspørselen etter geologer og geofysikere i årene som kommer? Debattinnlegg av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Institutt for geofag om behov for spesialisering innen geologi og geofysikk utdanningene ved universitetene. På nett på geonova.no i april 2015.
Under Öræfajökull på sagaøya Island, kan det ligge en bit av et urgammelt kontinent. Området er kjent fordi det skiller seg ut fra resten av Islands geologiske kjennetegn. Forskere fra Senter for Jordens utvikling og dynamikk - CEED - har i sin artikkel i PNAS lansert en teori på at området er rester etter et gammelt sunkent kontinent kanskje en bit av Grønland. Les omtale på forskning.no.
Breane i Norge er no undersøkt for areal- og lengdeendringar, og studien viser at breane stort sett har minka over heile Norge. Det er breane i Nord Norge som har minka mest i areal av dei norske breane. Dette kjem fram i artikkelen "Breendringer i hele Norge" på nettstaden til Senter for klimaforskning - CICERO, som er skrive av Solveig Havstad Winsvold frå Institutt for geofag, samt Liss M. Andreassen, NVE.
Det kinesiske Chang’E-3 fartøyet er det første fartøyet på månen på 35 år. Målet er å utforske på og under overflaten på månen. Postdoc Zhiyong Xiao, CEED, Institutt for geofag deltok som prosjektmedarbeider og de første resutatene gir et klart geologisk bilde av landingsstedet. Resultatene publisert i Science nylig vekker internasjonal oppmerksomhet både på europeiske og asiatiske nettsteder som dekker nyheter innen naturvitenskap, tre av artiklene er lenket opp under.
Historien om den gong Grønland forlot Norge og danna Atlanterhavet er lang og full av dramatikk. Så god er historien at nokon burde ha laga sakte-tv av den skriver postdoc Kjetil Indrevær ved Institutt for geofag i sin artikkel på geoforskning.no.
Forskere fra Institutt for geofag, NGU og flere internasjonale samarbeidspartnere har blåst nytt liv i teorien om metasomatose. Metasomatose er en kjemisk omvandling av bergarter som følge av en væskestrøm som fører til en forandring i bergarten slik at det for eksempel kan oppstå nye mineraler. Les mer i artikkel på geoforskning.no av Håkon Olav Austrheim fra Institutt for geofag/UiO, og forskerkollegaer A.K. Engvik (NGU) P. Ihlen og G. Løvø.
Austfonna, Europas største isbre finn vi på øya Nordaustlandet på Svalbard. Forskarar har målt at isbreen har bevega seg med auka hastigheit i dei siste åra, og i 2014 vart det målt ein fart på heile 3800 meter. Glasiolog og professor Jon Ove Methlie Hagen, Institutt for geofag har vorte intervjua om breframstøta til Austfonna og seier at slike bevegelsar i isbreen er eit naturlig, syklisk fenomen og dette er vanleg for isbreane på Svalbard.
Det er kjent at klimaendringane påvirkar vegetasjonen. Men den endra vegetasjonen påvirker også klimaet i betydelig grad. Ein som forskar på denne samanhengen er professor Frode Stordalfrå Seksjon for meteorologi og oseanografi (MetOs) på Institutt for geofag, UiO. I avanserte modellar og berekningar prøvar han å finne ut av endringar i vegetasjonen sin betydning for klimaendringar. Les meir om dette i forskingsmagasinet Apollon, 2015/1 som har tema berekningar.
Redaksjonen bak nettportalen geoforskning oppsummerer fjorårets ti mest leste saker på Geoforskning.no. Forskarar frå Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er med i fleire av artiklane.
Sjå sakene på nett i artikkelen: Mest lest i 2014.
Debattinnlegg om rekruttering i forskerstillinger ved universitetene av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Institutt for geofag. På trykk i Forskerforum januar 2015.
Teknisk Ukeblad (TU) har sett på eldre artikler TUs historie. I en artikkel fra 1918 fremgår det at svenskene mente de den gang kunne bli selvforsynt med utvinning av olje fra alunskifer. Dette var 96 år siden. Professor emeritus i petroleumsgeologi Knut Bjørlykke ved Institutt for geofag har blitt intervjuet og referert til om dannelsen av olje og gass i skifer fra sin Viten artikkel: Skiferrevolusjonen. Aftenposten, Viten 4.4.2014.
Siden 1990-tallet har forskerne vært klar over at vann ytterst i atmosfæren kan "lekke" ut i verdensrommet. Doktorgradsstipendiat i meteorologi Christine Smith-Johnsen er med i et forskningsprosjekt for å mellom annet finne ut hvor mye vann som forsvinner ut fra kloden over Svalbard. Les mer om dette i et intervju med Smith-Johnsen i TV2.
Den 17 november arrangeres Day of geography for første gang. Dagen markeres i form av en webportal der folk som arbeider med geografi eller geomatikk legger inn hva de gjør i løpet av en dag. Her kan lærere og studenter og andre interesserte se hvordan og med hva samfunnsgeografer og geografer arbeider. En som har publisert innlegg er Benjamin Laken fra MetOs, Institutt for geofag.
I en artikkel i spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet, skriver seniorforsker Henrik Svensen i CEED/Institutt for geofag om forskning som er gjort på de geologiske forholdene i det ustabile fjellpartiet Mannen i Rauma i Møre og Romsdal.
Nettstedet Geoforskning.no har i oktober bidratt til fokus på fortidens klima, med mellom annet å holde lunsjseminaret: «Hva vet geologene om fortidens klima?» på UiO den 17.10.14. Nettestedet har også blitt publisert flere artikler omhandlende temaet. I både seminaret og i artiklene har geologer og andre fra Institutt for geofag og CEED deltatt og blitt intervjuet. Finn artiklene på geoforskning.no.
Mange studenter har hatt gleden av å reise på feltstudiet SVALEX på Svalbard. Institutt for geofag kan ha sendt studenter og vitenskaplige ansatte til Svalbard for siste gang denne høsten. Professor Arild Andresen har vært med alle de 14 årene SVALEX har blitt arrangert og har blitt intervjuet i en artikkel på geoforskning.no.
Det er usikkerhet rundt hvordan den antarktiske innlandsisen påvirker den globale havnivåstigningen. En del av usikkerheten skyldes mangelfull kunnskap om isens totale massebalanse skriver glasiologene A. Sinisalo og K. Langley fra Institutt for geofag og E. Isaksson, Polarinstituttet i sin artikkel Feltdata viktig for antarktiske snømodeller (Klima 2014/2).
Analyse av temperaturdata fra SeNorge viser at den norske sommeren har blitt noe varmere de senere årene, spesielt juli og august, men det er i første rekke vinteren som har endret karakter. Mens trenden på årsbasis i snitt viser en økning på mer enn to grader i perioden 1979-2009, finner man en økning på hele fem grader i januar i samme periode. Les Viten artikkel i Aftenposten 18.aug. forfattet av hydrologene Lena M. Tallaksen og Irene Brox Nilsen, Institutt for geofag.
Noen av de ferske studentene på bachelorprogrammet Geofag: geologi, geofysikk og geografi Institutt for geofag ble intervjuet av Dagsavisen i første uke av studiene. Les intervjuet i Dagsavisen.
