Klimagassen CO2 som skal injiseres og lagres i undergrunnen vil aldri være helt ren. Det kan få konsekvenser for gassens oppførsel og lagringspotensialet sier forsker Helge Hellevang i et intervju på nettstedet geoforskning.no den 17. juli.
Historien om de største vulkanutbruddene i de siste 2000 årene kan befinne seg i isbreer i Antarktis. Et forskningsprosjekt ledet av forskere fra DRI og hvor geoforskere ved Institutt for geofag med flere har bidratt, har studert isbrekjerner fra Antarktis.
På Nordaustlandet på Svalbard finn ein iskappa Austfonna. Akkurat no surger utløpsbreen Basin-3 på Austfonna for første gang på 140 år. Det betyr at breen slepp truleg ut meir is ut i havet enn alle andre isbreer på Svalbard til saman. Isbreforskar Thorben Dunse ved Institutt for geofag, er intervjua 16. mai i Svalbardposten om bevegelsane i breen.
Professor emeritus Knut Bjørlykke professor emeritus, Institutt for geofag skriver i en Viten artikkel den 4. april om fossilt brensel og nye kilder til reserver. Tidligere antok man at beholdningen av olje og gass var begrenset, men nå er det kommet flere kilder til fossilt brensel som viser at vi ikke kommer til å slippe opp for denne typen brennstoff med det første.
For å finne olje og gass er det viktig med detaljert kunnskap om de ulike bergartene og systemene der olje og gass har blitt lagret for mange millioner år siden. En som vet mye om dette er professor Dag Karlsen ved Institutt for geofag, UiO, som har hatt en spesiell interesse for kildbergarter og petroleumssystemer på Norsk sokkel og tilgrensende havområder utenfor Norskekysten. Les intervju i bladet Geo.
The article "Werner, S.C., Ody, A., Poulet, F., (2014). The Source Crater of Martian Shergottite Meteorites. Science, 7 March 2014, Vol. 343, #6175." published March 3 in Science got a massive media cover in international press.
Vanlig sot kan framskynde smelting av snø og havis i Arktis. Sot gir svarte flater som absorberer mer sollys enn hvitt noe som kan gi raskere nedsmelting av is og snø som resultat. I doktorgradsavhandling viser Mara Sand til at sot som slippes ut i nordområdene kan ha fem ganger så stor oppvarmingseffekt sammenliknet med sot som slippes ut lenger sør.
Det er funnet et 4,4 milliarder år gammelt krystallfragment som stammer fra Jordens tidligste historie. Undersøkelser av steinen er gjort av forskere ved Wisconsin-Madison Universitetet, ifølge CNN. Professor ved Institutt for geofag, Fernando Corfu har blitt intervjuet av det norske nettstedet ABC nyheter i forbindelse med funnet.
Den tryggeste formen for CO2-lagring er mineralisering av klimagassen i stein. Dette er også en naturlig prosess som vil skje i de fleste CO2-reservoarer. Forskerne i forskningssenteret SUCCESS ved Institutt for geofag ønsker å forstå hvor raskt denne prosessen skjer. Les intervju med forsker Helge Hellevang på nettstedet geoforskning.no.
Intervju med Brit Lisa Skjelkvåle i geoforskning.no – Geoprofiler. Skjelkvåle overtok som instituttleder i mai 2013 ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Ett av hennes mål som leder er å legge til rette for mindre byråkrati for forskerne på Instituttet.
Debatt innlegg av førstelektor Karianne Lilleøren i Aftenposten Viten om studenter som er mer opptatt av PCen enn forelesningen. Mulitasking av notater, epost og Facebook kan medføre at studentenes læringsutbytte av en forelesning kan bli dårlig. På sikt kan dette redusere de faglige prestasjonene.
På samme måte som NTNU utviklet seg fra ingeniørhøyskole til et universitet med et bredt studietilbud, bør UiO også inkludere teknologiske fag, mener professor emeritus Knut Bjørlykke ved Institutt for geofag i sitt leserbrev i Uniforum ved UiO.
Feltarbeid i undervisningsopplegget skal gjøre elever i stand til å bruke naturfagteorien i praksis. Men hvorfor feiler da videregående elever i praktiske oppgaver som barneskolebarn klarer helt fint? Kari Beate Remmen har nylig forsvart sin doktoravhandling ved Institutt for geofag om nettopp feltarbeid i skolen. Les om hennes funn i artikkelen på forskning.no.
Et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for geofag og Universitetet i Dar es Salaam (UDSM) som ble opprettet for å undersøke den geologiske historien til Mandawabassenget langs kysten av Tanzania, har fått ny relevans i og med funn av gass i området. Professorene H. Dypvik og A. Andresen startet prosjektet i 2010, og med seg i arbeidet har de en doktorgradsstipendiat og flere masterstudenter fra begge universitetene. Les om denne forskningen i en serie artikler på nettstedet geoforskning.no.
I en Viten artikkel i Aftenposten omtales en forskningsartikkel som gir ny kunnskap om et vulkanutbrudd som skjedde i 1257. Vulkanutbruddet medførte at sommeren uteble helt det året utbruddet skjedde. Et endeløst regnvær førte til avlingssvikt og sult og mange mistet livet. Artikkelen er skrevet av PGP forskerne Anja Røyne, Fysisk Institutt og Olivier Galland, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, men er altså ikke egen forskning, men forskningsfunnene er basert på en artikkel fra en fransk forskergruppe.
Innlegg om energiforskning betalt av oljeselskap er uetisk av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Institutt for geofag. På trykk i Dagens Næringsliv den 22. november 2013.
I midten november disputere Helge Løseth som doktor philos i geologi ved Institutt for geofag, UiO med avhandlingen: Ny seismisk tolking avslører kilden til oljen, verdens største sandvulkan, og hvorfor det er fjell i Norge. Løseth som opprinnelig er fra Steigen i Salten, Nordland, ble omtalt i lokalavisa Nord Salten og nettavisen geo365.no.
Innlegg om Universitetet i Oslo bør få "sitt eget NTNU", av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Institutt for geofag. På trykk i Dagens Næringsliv den 4. oktober 2013.
I oktober disputerte Mats P. Björkman, PhD i atmosfærevitenskap ved Institutt for geofag. Björkmans doktorgradsarbeid omhandler avsetningen av nitrogen i snøen på Svalbard, og de kjemiske og fysiske prosessene som oppstår når solens stråler treffer snøen. Arbeidet ble omtalt på nettstedet npolar.no.
Fjellpartiet mellom Bøadalen og Ovridsdalen har vore ustabilt i fleire 10-år. Senioringeniør Trond Eiken ved Institutt for geofag som har gjort målingar av fjellpartiet sidan 2008, seier imidlertid at det er ikkje noko umiddelbar fare for at fjellpartiet ramlar ned. Men bevegelsen representerer ein risiko og tiltak vert fortløpande vurdert.
Brasil finansierer opphald for dei beste studentane sine i realfag og medisin ved verdas beste universitet i den kommande tre års perioden. I alt 65 studentar kjem til Noreg, deriblandt dei 28 studentar som har kome til UiO i haust. Fleire av Brasil studentane tar emner ved Institutt for geofag. Les artikkel i Uniforum den 9.9.2013.
Førsteamanuensis Luke Copland, Universitete i Ottawa, og professor Jon Ove Hagen, UiO ble januar 2013 intervjuet i SIU magasinet om det internasjonale forsknings- og utvekslingsprogrammet med master og PhD studenter som pågår i GlacioEx programmet.
GlacioEx på web: www.mn.uio.no/glacioex
Urgamle pollenkorn kan visa oss korleis bartre overlevde ei av jordas største utryddingsepisodar. Førsteamanuensis Wolfram M. Kürschner ved Institutt for geofag har saman med britiske kollegaer studert korleis ei no utdøydd gruppe bartre overlevde ekstreme klimaendringar i Jura - Krit perioden for 200 millionar år sidan.
Det er for lite CO2 her i landet til å gjøre det kommersielt interessant å fange CO2. Norge bør lagre, ikke fange CO2, sier professor Per Aagaard, Institutt for geofag til ABC Nyheter.
Nye matematiske modeller for den flytende massen i jordas indre kan forklare både klimaet og hvordan jordskorpa så ut i urtiden. Modellene bruker data fra trykkbølger fra de verste jordskjelvene de siste hundre år, og krever store ressurser av tungregnemaskiner som skal kjøre simuleringene. Modellene er utviklet av forskere fra det nye SFF-senteret CEED ved Universitetet i Oslo.
.jpg?alt=listing)
