Norske isbreers areal har minket med 11 prosent på 30 år. Totalt 326 kvadratkilometer isbre er blitt borte, det vil si at 11 kvadratkilometer isbre har smeltet hvert år. Breene smeltet mest i nord.
Breene som vi i Norge har så mange av, står i fare for å minke drastisk og kanskje forsvinne på grunn av et varmere klima. Spesielt utsatt er breene i Nord-Norge og de minste breene. Intervju med Solveig Havstad Winsvold i mellom annet Morgenbladet i spalten 'Doktoren svarer' i juni.
Skydekket gjør det vanskelig å få oversikt over flomområdene i Texas. Men en kombinasjon av ulike satellittbilder viser utviklingen.
FNs klimapanel har nylig offenliggjort forfatterpanelene for arbeidet med den kommende Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate. Fra UiO vil professor i geomatikk Andreas Max Kääb være med i forfatterpanelet for et av kapitlene i rapporten.
Tøværet mellom Kina og Norge kan bidra til at vi bedre forstår hvordan klimaendringer påvirker vannkildenes utvikling.
Flyfoto tatt ved hjelp av droner er av uvurderlig nytte for å dokumentere endringer på bakken for forskere ved Institutt for geofag. Deres dronefoto av tinende permafrost i Nord-Norge vekker oppsikt, og i maiutgaven av Nature Climate Change er et av deres foto valgt ut som coverfoto.
Professor em. Nils Roar Sælthun har en lang akademisk karriere bak seg, i instituttsektoren og i akademia, var instituttleder for Institutt for geofag fra 2005 til 2013, og rundet for litt siden de 70. Han underviser og forsker fortsatt i det han brenner for - hydrologi! Den 20. april ble han hedret med et fagseminar.
Hus på Svalbard og hele byer i Alaska og Sibir er fundamentert på permafrost. Med dagens klimamål om to graders temperaturøkning, kan 40 prosent av permafrosten i verden forsvinne.
Nå i april er dagene lengre på Svalbard, og det er tid for en ny feltsesong for glasiologer. Norsk Polarinstitutt startet å måle massebalansen på utvalgte isbreer i Ny-Ålesund i 1967, det blir 50 år med målinger! En viktig motivasjon for å måle breenes massebalanse er å beregne hvor mye Svalbards isbreer bidrar til havnivåstigning. Les artikkel i Svalbardposten av prof. Jon Ove Hagen m.fl.
Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder i den norske fjellheimen. Dette er ikke godt nytt. For å finne ut hvordan dette påvirker klimaet må forskerne jobbe på tvers av sine fagområder.
Permafrost bidrar til å stabilisere fjellsider. En ny modell og målinger av grunntemperatur kan bidra til å forutse faren for steinsprang og ras fra norske fjell.
I oktober i fjor raste deler av fjellsider ned ved Longyearbyen på Svalbard. Regnet fikk skylden. Forklaringen er ikke god nok. Rasene skyldtes også for lite frost i fjellet.
Ein varm haust i 2016 førte til fleire ras fleire frå fleire fjellsider på Svabard. Det var mykje regn på hausten, og dette fekk skylda for rasa. Men ein del av forklaringa er og at det har blitt lågare permafrost i bakken og i fjellsidene. Les meir om dette i ein artikkel i Apollon med professor ved Institutt for geofag, Ole Humlum.
Klimadebatt: Innlegg skrive av fire professorar ved Institutt for geofag (Tallaksen/Lacasce/Stordal/Etzelmüller) om nødvendigheita av å forstå klimaet ut ifrå forskningsbasert kunnskap, feks prosessar som styrer klimaet, både naturlege og menneskeskapte faktorar. På trykk i Aftenposten måndag 16. januar.
En tverrfaglig tilnærming der forskerne kombinerer både seismiske data og satellitt observasjonar gir underlag til å estimere brekalvinger over lengre tid. Dette gir innsikt i prosessene som styrer breenes massetap til havet. Slike tverrfaglige tilnærminger kan være verdifulle i klimaforskning.
.jpg?alt=listing)
