Redaksjonen bak nettportalen geoforskning.no oppsummerer fjorårets ti mest leste saker på geoforskning.no. Forskarar frå Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er med i to av dei ti artiklane.
Sjå sakene på nett i artikkelen: Mest lest i 2016.
American Geophysical Union hadde nylig sin store årlige høstkongress i San Francisco. Her deltok stipendiat Solveig Havstad Winsvold, Institutt for geofag. Hun presenterte her en ny måte å måle breer, nå nevnt i en artikkel av NASA SCIENCE.
Sommertemperaturene i Arktis stiger, og isbreene på Svalbard smelter stadig fortere. Et japansk-norsk samarbeid mellom forskere og studenter jobber med klimaendringene.
Presentations from the LATICE network seminar at The Natural History Museum (UiO) in Oslo 9/10 November 2016.
Winners of the best paper in Hydrology Research 2014-2016. We congratulate professor Chong-Yu Xu, Department of Geosciences et. al.
Hva skyldest den lille istid? Professor Ole Humlum, Institutt for geofag, UiO m.fl er intervjuet i en artikkel i Fædrelandsvennen, om hva faktorer som kan ha vært med å påvirke den lille istiden.
I april i år forsvarte Kjersti Gisnås sin doktorgrad ved Institutt for geofag, UiO om nettopp permafrost der hun også hadde utviklet et kart over permafrost. Dr graden vakte oppmerksomhet og resulterte i en rekke oppslag i norsk media, nettsteder og i radio.
I midten av juni forsvarte stipendiat Torbjørn Ims Østby si doktoravhandling om korleis klimaendringane påvirkar isbreane på Svalbard. Han har studert korleis isbreane på Svalbard har minka i takt med varmare klima. Longyearbyen er den plassen i Europa der temperaturen har auka mest dei siste 40 åra ifølge målinger. Avisa Varingen hadde ein fin liten artikkel om disputasen den 27.6.16.
Geografene på Institutt for geofag var nylig på Japan-Norway Arctic Science Week 2016 i Tokyo. Før det gikk turen til Hokkaido University i Sapporo i anledning kick-off for det SIU-finansierte japansk-norsk samarbeidet - Cryospheric field observations, monitoring and modelling - CryoJaNo.
Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.
I en kronikk i Aftenposten skriver seks professorer fra Universitetet i Oslo, om status i global oppvarming, nødvendighet av et krafttak for klima, og om Norge bør innføre et liknende krafttak for å få en ambisiøs norsk klimapolitikk slik som røykeloven. Denne ble oppfattet som ambisiøs da daværende helseminister Dagfinn Høybråthen fikk gjennom røykeloven. Fra Institutt for geofag er Lene M Tallaksen og Frode Stordal med på kronikken.
I 1994, erklærte FN 17 juni til Verdens dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke, for å fremme offentlig bevissthet om problemet. The European Drought Centre markerer dagen ved å publisere online et foredrag av Henny A.J. Van Lanen, EDC / Wageningen University med tittel: Large-scale drought: a pan-European view of the hazard, impacts and adaptation
Nylig foretok en dansk-norsk forskergruppe re-prosessering av tusenvis av flyfoto av Grønlands kystlinje til en 3D modell. Med den kunne de fastslå nøyaktig grenser for innlandsisen på 1970- og 80-tallet, og for eksempel måle endringer i bremassen. Dataene er fritt tilgjengelig for alle.
Gratulerer til forsker og glasiolog Thorben Dunse, Institutt for geofag. Han er en av to unge forskere som nylig ble nominert til Early Career Scientist Prize 2016 av International Association of Cryospheric Sciences (IACS).
Stipendiat Johanne H. Rydsaa ved Institutt for geofag har leia ein studie der dei har sett på effekt av gjengroing av den norske fjellheimen. Meir vegetasjon i fjellheimen bidrar til eit mildare klima og global oppvarming, men beitedyra kan halda gjengroinga i sjakk. Les meir om dette i Nationen.
