Det amerikanske magasinet The New Yorker har nyleg fulgt eit forskarteam som samla inn data på isbreen Chhota Shigri Glacier i India. I reportasjen følgjer dei ma postdoc ved Institutt for geofag, Markus Engelhardt i hans arbeid med å innhenta data om temperatur, solstråling, og lufttrykk frå ein målestasjon som vart satt opp på isbreen fire månedar før. Målet er å finne ut om og kor fort isbreen smeltar.
Alle som er glad i å ferdes i norsk natur vet at de ofte kan støte på myrlendt terreng. Inntil nå har det vært stor usikkerhet om hvor stort areal denne landskapstypen utgjør, men en kartlegging i 2015 (NIBIO) viser at det er et betydelig areal. LATICE forskere m.fl. har en kronikk i Nationen (19.03.16) om utbredelse og betydningen myra har som ressurs, og for eksempel som karbonlager.
Gratulerer til stipendiat Felix Matt, Institutt for geofag for prisen Outstanding Student Paper Award (OSPA) for hans presentasjon om aerosoler sin påvirkning på kryosfæren. Presentasjonen ble gitt på American Geophysical Union (AGU) Fall Meeting i desember 2015.
Isbreane på Svalbard oppfører seg forskjellig frå andre typar isbrear. Dei avanserer i nokre år, trekkjer seg så raskt tilbake - vert sovende i femti til hundre år - før dei igjen byrjar å avansere. Professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo vart nyleg intervjua i Apollon om Svalbards pulserande isbreer. Dei pulserande isbreane har sidan då fått stor oppmerksomhet i internasjonale medier.
Lena M Tallaksen is one of the authors of an article (commentary) about drought in the Anthropocene published in Nature Geoscience recently.
Gigantbreen Austfonna på Svalbard vert tjukkare og tjukkare på midten, og tynnere på kantane. Forskarane trur smeltevatn som fylgjer med eit varmare klima smører breen i botnen slik at den sklir ut.
Mange breer på Svalbard oppfører seg svært forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen år, trekker seg kjapt tilbake – for så å stå stille i femti til hundre år – før de eser ut igjen.
Fem japanske PhD studenter og flere vitenskaplige ansatte fra Hokkaido University, Sapporo, fulgte i år undervisningen i GEO9440 - Cryospheric modelling, Institutt for geofag. De deltok i utvekslingprosjektet CryoEAST, med støtte fra SIUs Nordområdeprogram.
Klimaendringene og høyere temperaturer fører til at permafrosten tiner. Det kan føre til økte klimautslipp, større fare for skred i den norske fjellheimen og utsette oss for monsterbølger.
En ny studie basert på eldre foto viser at innlandsisen på Grønland er i rask retur. Det har lenge vore usikkert hvor mye bremasse Grønlandsisen har tapt og hvor raskt nedsmeltingen skjer. Etter å ha sammenlignet gamle og nye foto og satellittdata har forskerne nå fått mer kunnskap. Studien er publisert i Nature, og en av medforfatterne er Christopher Nuth, Institutt for geofag.
Forsker Sebastian Westermann ved Institutt for geofag kan glede seg over å ha fått midler i KLIMAFORSK programmet fra NFR til et prosjekt som tar mål å forbedre representasjon av permafrost i jordsystemmodeller. Forskerne ønsker å kople permafrost prosesser som blir studert i felt i mer globale modeller - her den norske NorESM modellen.
I forrige uke ble FNs klimatoppmøte i Paris avsluttet, og en avtale om CO2 reduksjon ble fattet. I kjølvannet av klimatoppmøtet har MNs nyhetsportal titan.uio.no intervjuet klimaforskere fra geo, ibv og kjemi om hva de mener om utfallet?, hva betydning vil det ha for deres forskning?, og utfordringer fremover? Les disse i artikkelen: Paris-avtalen: En seier for klimaforskningen
Sentinel-2 satellitten (ESA) som ble skutt opp i sommer har nå funnet sin bane rundt Jorda, og gir sensasjonelt gode satellittdata av Norge. Som ekspertbrukere har Andreas Max Kääb og Solveig H. Winsvold fra Institutt for geofag, UiO fått tilgang på satellittbilder tidlig i høst, før alle andre.
Stipendiat Luc Girod fra Institutt for geofag fikk nylig prisen for beste paper på årets SMPR konferanse innen geomatikk, miljøovervåkning og satelittdata. Konferansen ble avholdt på University of Tehran, Iran i november.
Områder med permafrost er det mange av både i Norge og på Island, selv om de to landene har forskjellig klima og grunnforhold. Modeller viser at landareal med permafrost er omtrent på 8%, men med noe mindre prosentandel for Norge sin del. Forskere ved Institutt for geofag har studert permafrost over lengre tid både i Norge og på Island. Professor Bernd Etzelmuller har nylig bidratt med to artikler med stausrapport for permafrost for Norge og Island i WWWs The Circle.
