Aktuelt - Side 5

Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder i den norske fjellheimen. Dette er ikke godt nytt. For å finne ut hvordan dette påvirker klimaet må forskerne jobbe på tvers av sine fagområder.

Viten artikkel nylig fra stipendiat i meteorologi Hans Brenna, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO om klimamodeller og deres begrensninger. Hva innebærer det at det har vært avvik mellom observasjoner og klimamodellene? Les mer om dette i artikkelen den 22. februar i Aftenposten Viten.

Klimadebatt: Innlegg skrive av fire professorar ved Institutt for geofag (Tallaksen/Lacasce/Stordal/Etzelmüller) om nødvendigheita av å forstå klimaet ut ifrå forskningsbasert kunnskap, feks prosessar som styrer klimaet, både naturlege og menneskeskapte faktorar. På trykk i Aftenposten måndag 16. januar.

Det nye bachelorprogrammet Geofysikk og klima fra Institutt for geofag vil gi studentene en geofaglig grunnpakke ulik noen annen klimautdanning i Norge.

Ungforsk ble i år arrangert for 20 gang. Flere forskere fra Institutt for geofag var på programmet i år, og hadde presentasjoner om alt fra georessurser, platetektonikk, til værvarsling og rester av den tropiske stormen "Karl"!

Professor i meteorologi Jón Egill Kristjánsson ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, omkom i en tragisk ulykke i Jotunheimen 14. august 2016, 55 år gammel.

I en kronikk i Aftenposten skriver seks professorer fra Universitetet i Oslo, om status i global oppvarming, nødvendighet av et krafttak for klima, og om Norge bør innføre et liknende krafttak for å få en ambisiøs norsk klimapolitikk slik som røykeloven. Denne ble oppfattet som ambisiøs da daværende helseminister Dagfinn Høybråthen fikk gjennom røykeloven. Fra Institutt for geofag er Lene M Tallaksen og Frode Stordal med på kronikken.

I 1783 tok den særegne islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa. Et nytt utbrudd kan komme når som helst – for eksempel i dag eller om 500 år.

Den nordlige halvkule var to-tre grader kaldere sommeren 536. Forskerne er på sporet av hva det kan skyldes. De har mellom annet studert isbrekjerner, samt sett etter historiske kilder. 

Alle som er glad i å ferdes i norsk natur vet at de ofte kan støte på myrlendt terreng. Inntil nå har det vært stor usikkerhet om hvor stort areal denne landskapstypen utgjør, men en kartlegging i 2015 (NIBIO) viser at det er et betydelig areal. LATICE forskere m.fl. har en kronikk i Nationen (19.03.16) om utbredelse og betydningen myra har som ressurs, og for eksempel som karbonlager. 

Gigantbreen Austfonna på Svalbard vert tjukkare og tjukkare på midten, og tynnere på kantane. Forskarane trur smeltevatn som fylgjer med eit varmare klima smører breen i botnen slik at den sklir ut.

Forsker Sebastian Westermann ved Institutt for geofag kan glede seg over å ha fått midler i KLIMAFORSK programmet fra NFR til et prosjekt som tar mål å forbedre representasjon av permafrost i jordsystemmodeller. Forskerne ønsker å kople permafrost prosesser som blir studert i felt i mer globale modeller - her den norske NorESM modellen.

I forrige uke ble FNs klimatoppmøte i Paris avsluttet, og en avtale om CO2 reduksjon ble fattet. I kjølvannet av klimatoppmøtet har MNs nyhetsportal titan.uio.no intervjuet klimaforskere fra geo, ibv og kjemi om hva de mener om utfallet?, hva betydning vil det ha for deres forskning?, og utfordringer fremover? Les disse i artikkelen: Paris-avtalen: En seier for klimaforskningen

Utstyrt med tung klimakompetanse og nyervervet kunnskap om regional klimamodellering håper professor Frode Stordal og kolleger fra Naturhistorisk museum å bidra til at nedhuggingen av regnskogen stanser. Det haster, mener Stordal.

Meteorolog og klimaforsker ved Institutt for geofag og CICERO, professor Terje Koren Berntsen har svart på spørsmål fra en klimaforenkler (journalisten) om det er dumt å velge en dieseldrevet bil framfor en som bruker bensin ut fra et klimaperspektiv. Les mer om utslippsregnestykket i Adresseavisen den 24.10.2015.