Utfordringer med nedbørsmålinger

Dagens instrumenter for måling av nedbør åpner en ny verden med informasjon, men utfordringen oppstår når ulike typer instrumenter gjør ulike observasjoner selv om de står plassert samme sted.

 

Vilde Olvin, met.no

Hei! Jeg heter Vilde og jeg har praksis hos Meteorologisk institutt dette semesteret.

Da jeg var liten stod det en liten regnmåler i hagen. Det var alltid spennende å løpe ut om morgenen og se hvor mye vann som på magisk vis hadde dukket opp i den lille beholderen i løpet av natten. Jeg tittet opp i måleren, tømte den ut og satte den klar igjen til neste natt. Lite tenkte jeg på hva vannet som «på magisk vis» dukket opp i måleren kunne si oss, og for mange, meg selv inkludert, er nok bruken av en slik enkel regnmåler det man ser på som den mest logiske måten å måle nedbør på.

Det viser seg naturlig nok med dagens teknologi at det finnes mye mer effektive målemetoder for å kartlegge nedbør og disse metodene åpner en helt ny verden av informasjon. Måleinstrumentene som brukes i dag består som regel av en sender og en mottaker, i tillegg til en lasersensor som lager en horisontal lysstripe mellom senderen og mottakeren. Når nedbør passerer gjennom laserstrålen blokkeres noe av lysstrålen og fra disse blokkeringene av lys kan vi hente mye informasjon og data. Vi kan for eksempel få informasjon om størrelsen på nedbørspartiklene, hva slags type nedbør det er, intensiteten på nedbøren, hastigheten og mye annet.

Det høres jo kjempefint ut at det finnes så gode metoder for nedbørsmåling, men en utfordring er at ulike typer nedbørsinstrumenter kan ha ulike målinger selv om de står plassert samme sted. Det er dette jeg skal jobbe med under praksisen min her hos Meteorologisk institutt. Jeg skal sammenligne data fra ulike nedbørsinstrumenter og se hvordan de eventuelt avviker fra hverandre. Jeg skal også se hvordan de ulike instrumentene påvirkes under ulike værforhold. Kanskje mye vind fører til feil målingsdata hos det ene instrumentet, mens andre instrumenter takler det mye bedre? Eller kanskje et av instrumentene gjentakende registrerer at det snør mens de andre registrerer at det regner?

Den første tiden hos Meteorologisk institutt har vært veldig spennende, og alle menneskene jeg har møtt har vært veldig hyggelige og hjelpsomme. Alle jeg møter i gangene stopper og hilser, og de deler gledelig hva de selv jobber med. Fortsettelsen blir spennende, og det blir interessant å se hva nedbørsresultatene viser om de ulike instrumentene om noen måneder!

Emneord: Geopraksis-bloggen, Geopraksis, Meteorologi Av Vilde Olvin
Publisert 25. mars 2022 08:18 - Sist endret 25. mars 2022 16:55
About-image

Bloggen Geopraksis er skrevet av geovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "GEO3050 – Arbeidspraksis i geofag" ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.