3D modellering med LeapFrog

Min oppgave hos Statens Vegvesen går ut på å konstruere en 3D-modell av berggrunnen som tunellene og skjæringene til E16 Bjørum-Skaret skal gå gjennom. Ved hjelp av geologiske kart og borehullsdata skal det lages en modell som viser de ulike bergartene, intrusivene og forkastningene i området. Bergarten som dominerer er rombeporfyr, i ulike rombeporfyrserier (RP-serier).

 

Hva er egentlig rombeporfyr?

Rombeporfyr er en sjelden bergart som finnes blant annet i Oslofeltet. Det er en lavabergart som har rombeformede fenokrystaller av feltspat. De ulike lavastrømmene blir til ulike RP-serier. Hver RP-seire er ikke en enkelt lavastrøm, men kan variere fra få til mange enkeltrømmer i hver hovedserie. Imellom de ulike RP-seriene og internt mellom enkeltstrømmene er det ofte sedimentære bergarter ettersom det har vært en erosjon av lavabergarten før neste lavastrøm kom. I området Bjørum-Skaret representeres RP3 til RP10, hvor RP8 er den som dominerer. Man skiller de ulike lavastrømmene fra hverandre ved å se på mengden fenokrystaller, deres farge og form.

Bilde 1: RP5
Bilde 2: RP7

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvilket program brukes for å lage en 3D-modell?

Programmet jeg bruker for å lage den geologiske modellen heter LeapFrog. Dette er et avansert geologisk modelleringsprogram som brukes til å konstruere og visualisere 3D-modeller av geologiske formasjoner. Dette programmet blir tatt i bruk av blant annet geologer og ingeniører i mange ulike bransjer. En av de mange fordelene med LeapFrog er at programmet kan håndtere store mengder data fra blant annet borekjerner, geofysiske undersøkelser og topografiske data.

Hvordan går man frem for å lage modellen?

Første steg for å lage modellen er å legge berggrunnskartet over en 3D-modell av terrenget. Ved hjelp av høydekotene blir 2D-kartet omgjort til en terrengoverflate. Etter denne delen er ferdig kommer den vanskelige delen- nemlig å få de ulike bergartene fra terrenget og ned i undergrunnen. Dette er svært tidskrevende, men også den gøyeste delen. Til slutt legges forkastningene og tunellen inn i modellen. Denne prosessen har gjort at man har fått et geologisk 2D-kart til å bli en 3D-modell.

Bilde 4: Bilde av arbeidsplassen min

Min erfaring med LeapFrog

Ettersom jeg aldri har brukt et modelleringsprogram før, var det en del å sette seg inn i. De første dagene var det mange kurs for å lære de grunnleggende funksjonene i programmet. Det var mye prøving og feiling før jeg følte jeg forstod det. Jeg fikk en ordentlig opplæring, og etter det følte jeg skikkelig mestring. Det er gøy å lære noe helt nytt og få det til!

 

Søk praksisplass hos SVV!

Jeg er veldig glad for at jeg valgte praksisplass hos Statens Vegvesen for det er utrolig lærerikt å sette seg inn i et helt nytt program, støte på utfordringer og dermed få et stort læringsutbytte. Det er så godt å vite at de stoler på at jeg kan få det til, selv om jeg aldri hadde gjort noe lignende før.

I tillegg til å sitte på et kontor å jobbe med LeapFrog får jeg også lov til å være med ut i tunellen og se hvordan ingeniører og geologer jobber på et slikt prosjekt. Jeg skal også være med en geolog ut i felt for å se de ulike bergartene når snøen har smeltet. Det gleder jeg meg veldig til! Og hvis ikke dette har overtalt deg nok til å søke praksisplass hos SVV… SÅ HAR VI VAFFELTORSDAG!

Emneord: Geopraksis-bloggen, Geopraksis, Statens vegvesen Av Amalie Magdalena Trommestad
Publisert 19. apr. 2023 10:28 - Sist endret 19. apr. 2023 10:28
About-image

Bloggen Geopraksis er skrevet av geovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "GEO3050 – Arbeidspraksis i geofag" ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.