Gjennom arbeidspraksisen ved NGI (Norges Geotekniske Institutt) fikk jeg en smakebit på hvordan det er å arbeide med virkelige oppgaver som har et reelt formål, noe som går utover det å få arbeidet evaluert av en professor. Oppgavene vi fikk, minnet om arbeidet som konsulenter gjør: "Her er problemstillingen; finn en løsning." Dette var utfordrende, særlig fordi jeg tidlig i prosessen innså at jeg ikke hadde alle svarene. Følelsen av å være en bedrager, eller imposter syndrom, lusket seg på, men nødvendigheten av å løse oppgaven forble.
Samarbeidet med min medstudent, Syver, var avgjørende. Vi sto overfor problemer vi opprinnelig ikke visste hvordan vi skulle håndtere, men gjennom brainstorming, flittig bruk av internettressurser og ren gjennomføringskraft fant vi løsningene vi trengte. Denne erfaringen lærte meg at gjennomføringsevne ofte er viktigere enn forhåndskunnskap. Evnen til å lære underveis, tilpasse seg og finne løsninger i nye situasjoner er uvurderlig.
Det arbeidet Syver og jeg gjorde, var ikke bare viktig for vår egen faglige utvikling, men det hadde også en bredere betydning for andre. Å se verdien av vårt arbeid i en større kontekst ga oss et perspektiv på hvor meningsfylt vår fremtidige karriere i geofag kan være.
Gjennom denne praksisen har jeg lært at veien frem ikke nødvendigvis er klar fra starten, men gjennom engasjement og samarbeid kan store utfordringer omdannes til verdifulle erfaringer. Dette er innsikter jeg tar med meg videre i min karriere og som jeg håper kan inspirere andre geofagstudenter til å gripe mulighetene som ligger i arbeidspraksis.
