Detaljert beskrivelse av programmet
Foredragsholdere er oppført i kronologisk rekkefølge.
Dag O. Hessen: Tap av biodiversitet og klimaendringer, to uatskillelige kriser
Ofte diskuteres klima og natur som to atskilte problemer, eller kriser, men de er mye mer sammenvevd enn mange aner. Dessuten er disse to krisene avgjørende for global helse, global sikkerhet og mye annet. Som NRKs “Oppsynsmannen” har vist er naturen fortsatt en salderingspost og en eksternalitet, men det er viktig å få fram hvor avgjørende natur er for klima - og mye annet.
Bente Edvardsen: Næringsnettet i Oslofjorden: Med søkelys på planteplankton, fundamentet i næringskjeden
Næringsnettet i Oslofjorden er i endring. Det inkluderer planteplanktonet, som er næringsgrunnlaget for det meste av livet i havet. Nylig gjennomført forskning viser blant annet at våroppblomstringen av planteplankton i Indre Oslofjorden starter to uker senere enn for 18 år siden. Også sammensetningen av planteplanktonet har endret seg. Det kan få følger for hele næringsnettet i fjorden. Med bl.a. DNA-analyser undersøker vi nå planktonets sammensetning gjennom året og endringer over tid for å få bedre forståelse for årsaker til disse endringene og mulige konsekvenser og tiltak.
Simon Kline: Nye verktøy og bruk av folkeforskning for å overvåke planteplanktonsamfunnet
Simon er det man kaller en selverklært plankton-patriot (siden ingen andre ville erklære det så bestemte han seg for å gjøre det selv). Han forsker på planteplankton og er over gjennomsnittet glad i det usynlige universet av liv som eksisterer i havet- det magiske, det rare, det vakre, det skumle og det utrolige som de aller fleste ikke har innsikt i. Simon brenner for formidling og ønsker å gjøre forskningen sin relevant, forståelig og til og med morsom. Hvis dere er heldige så skal han til og med vise det som er objektivt verdens mest sexy alge!
I dette foredraget skal Simon gi et unikt innblikk i livet til de små, men avgjørende organismene i Oslofjorden - nemlig planteplankton. Disse mikroskopiske plante-lignende organismene danner grunnlaget for næringskjedene i havet og produserer verdens viktigste avfallsprodukt, nemlig oksygen. De siste årene har ny teknologi revolusjonert måten vi studerer planteplankton på. Fra avanserte droner som flyr over havet og samler inn data, til satellitter som gir oss en global oversikt over planktonfordelingen, har vi nå muligheten til å utforske og overvåke disse mikroorganismene på en skala vi aldri tidligere har hatt. Dette gir oss ikke bare et bedre innsyn i hvordan planteplankton påvirkes av klimaendringer og menneskelig aktivitet, men også muligheten til å forutsi og håndtere potensielle miljøtrusler.
Men endringene som skjer hos planteplankton samfunnene i havet skjer så raskt at det ikke lenger er nok med kun tradisjonelle forskningsmetoder. Hvordan kan vanlige mennesker, med enkle verktøy og opplæring, bidra til innsamlingen av viktige data om planteplankton? Dette utvider ikke bare vårt geografiske forskningsområde, men engasjerer også samfunnet i bevaringsinnsatsen. Når folk blir delaktige i overvåkningen av planteplankton, styrker det vår kollektive forståelse av havets helse og er avgjørende for det marine økosystemet. I den globale natur- og klimakrisen blir ofte det usynlige livet i havet glemt, selv det som utgjør grunnlaget for alt annet. Bli med på en reise til en del av økosystemet de færreste har fått oppleve og se hvordan framtiden i planktonforskningen venter på dere.
Olli Hyvärinen: Rollene til toppredatorer marine økosystemer og karbonsyklusen
Hvordan kan man bruke toppredatorfisk til å forstå deres rolle til å opprettholde et friskt økosystem. Forskningen til Olli fokuserer på vår kjære torsk, som har spilt, og fortsatt spiller en viktig rolle i Norges kulturelle- og økonomiske historie. Ikke nok med at torsken er en toppredator, men den har også en viktig rolle for å bevare et sunt økosystem. Den regulerer nemlig populasjoner av mindre fisk, og krepsdyr ved beiting. Denne økosystemtjenesten skaper dynamiske og livlige habitater, som sjøgressenger og tang- og tareskog, hvor den og spiller en subtil, men viktig rolle i kampen av klimaendringer.
I løpet av de siste tiårene har bestanden av torsk i områdene rundt Skagerak, gått sterkt tilbake. Utfordringer knyttet opp mot overfiske, klimaendringer m.m., har forårsaket en nedgang fra de tidligere blomstrende torskebestandene. Til tross for strenge fiskeregler, har tilveksten av torskebestandene latt vente på seg. Olli jobber med å forstå torskens diett og livsstil gjennom moderne DNA-analyse og isotopstudier. Ved å undersøke torsk fra ulike områder og livsstadier, håper Olli på å tilegne seg viktig kunnskap over faktorene som hindrer deres tilbakekomst. Dette er avgjørende, og det baner vei for effektive bevaringsstrategier, med mål om å sikre denne viktige torsken og økosystemene for fremtidige generasjoner.
Sissel Jentoft: Kan vi redde torsken i Oslofjorden fra en fullstendig kollaps?
Den revolusjonerende utviklingen innen molekylærbiologi, har åpnet nye dører innenfor evolusjonsbiologien, hvor helgenomsekvensering har gitt oss ny innsikt vedrørende biologiske prosesser, verdifulle arter og samt deres økosystem. I denne presentasjonen vil Sissel ta oss med på et kort dypdykk inn i resultater fra kartlagginen de har gjort av torsken sitt arvemateriale fra ulike lokaliteter langs hele norskekysten. Viste du at det er to ulike økotyper av torsk som svømmer i fjordene i Sør-Norge: en lokal fjordtype og en mer oseanisk (havgående) type som er mer genetisk lik Nordsjøtorsk?
Videre vil Sissel utdype hvorfor dette er viktig informasjonen for å redde Oslofjordtorsken fra full kollaps og ikke minst hvordan ny og forbedret kunnskap vil gi oss bedre forståelse rundt endringene vi er vitne til, og hvordan de planlagte tiltakene kan justeres. Er det slik at den ene økotypen tåler miljøendringene bedre enn den andre? Er det nok genetisk variasjon i de små gjenværende torskebestandene, for at torskebestandene igjen kan blomstre i Oslofjorden, om naturen gis nok albuerom? Er dette prosesser som er unike for torsken, eller gjelder dette også for andre viktige nøkkelarter i økosystemet?
Lone Kvalheim: Hvordan overvåke fiskesamfunnet i Oslofjorden ved hjelp av miljø-DNA og folkeforskere
Klimaendringer, hetebølger, overfiske, overgjødsling, oksygenmangel og fremmedarter, listen over faktorer som påvirker fiskesamfunnet i Oslofjorden er lang. Norge har noen av verdens beste tidsserier på hvordan fiskesamfunnet endrer seg, hvor enkelte tidsserier har foretatt prøvefiske på identisk måte i nær 100 år. Slike undersøkelser gir et uunnværlig innblikk i hvordan fiskesamfunnet har endret seg, men dessverre, er de både tidkrevende og sliter med å detektere enkelte arter. For å komplementere disse verdifulle tidsseriene, tok Lone i bruk miljø-DNA og folkeforskning i sin masteroppgave. Etter å ha vellykket rekruttert ivrige deltagere til en dedikert Facebook side, ble folkeforskerne utstyrt med prøvetakningsutstyr og instrukser til hvordan prøvene skulle tas.
I løpet av sensommeren 2022 fikk Lone tilsendt over hundre filtre i retur, som var spredt prøvetatt, fra Aker brygge i indre Oslofjord til midt i Skagerrak. Denne gode spredningen øker sannsynligheten til å detektere sjeldne arter betraktelig, og at prosjektet klarte å identifisere 59 ulike fiskearter i samfunnet, hvorav 22 fiskearter ikke hadde blitt oppdaget med vanlige overvåkningsmetoder. Samtlige deltagere var positive til sin deltagelse og nær alle kunne tenke seg å delta i en ny runde med prøvetakning, noe som ble gjennomført i sommeren 2023, hvor analysene ikke er klare enda. Dette underbygger potensialet ved å kombinere folkeforskning og miljø-DNA for å komplementere dagens overvåkningsprogram.
Eivind Stensrud: Veien til økosystemets hjerte, går som kjent igjennom fordøyelseskanalen
Utfordringene Oslofjorden står ovenfor er både mange og store, og det biologiske mangfoldet er under endring. Et stabilt økosystem er ofte kjent med mange små og svake interaksjoner mellom ulike arter, men hvordan identifiseres dem? Veien til økosystemets hjerte, går som kjent igjennom fordøyelseskanalen. Ved å kombinere et godt samarbeid med lokale jegere, noen illeluktende prøver og moderne DNA-baserte metoder, har Eivind klart å påvise at det er mulig å identifisere primær- og sekundær konsumpsjon fra samme prøve.
Dette har muligheten til å drastisk forbedre forståelsen av strukturen og dynamikken av næringsnettet i et endrende økosystem. Ved å bruke disse nye metodene på gamle prøver, håper vi på å kunne identifisere nøkkelarter. Dermed kan fremme gode økologiske og økonomiske bevaringstiltak for å unngå ytterligere tap av biologisk mangfold ved å bevare og reetablere nøkkelarter.
Eve Jourdain: Spekkhogger, en ambassadør for et nasjonalt folkeforskningsprosjekt
Spekkhoggerne er en toppredator som lever langs hele norskekysten og langt ute til havs, derfor betraktes de som ambassadører for de marine økosystemene i Norge. Forskningsprosjekter som samler vevsprøver (hud- og spekkprøver) fra levende dyr har avdekket høye nivåer av kjemisk forurensning, men og at det er stor variasjon mellom ulike individer. Basert på forskning utført på andre spekkhoggerpopulasjoner tror vi at disse variasjonene kan skyldes faktorer som alder, kjønn, vandringsmønster, diettpreferanser, kalvingshistorikk. Dermed er det å vite livshistorietrekkene til hver eneste spekkhoggerne avgjørende for å kunne tolke laboratorieresultatene på best mulig måte og identifisere hvordan dette påvirker de marine næringsnettene og økosystemer.
I 2015 ble den uavhengige forskningsorganisasjonen Norwegian Orca Survey etablert Andenes, og det første forskningsprosjektet som forsker på spekkhoggere året rundt i Norge født. Majoriteten av feltsesongene ble utført i Nord-Norge og besto i å gjennomføre den årlige tellingen av individer ved hjelp av fotoidentifisering, biopsiprøvetaking, byttedyrprøvetaking, atferdsovervåking og merking av individer (dvs. utplassering av multisensormerker ved hjelp av sugekopper). For å følge vandringen langs norskekysten har Norwegian Orca Survey benyttet seg av et folkeforskningsprogram som ble lansert i 2016. Det resulterende datasettet - en kombinasjon av observasjonshistorikk og resultater fra vevsprøver - inneholder detaljert informasjon om over 1000 spekkhoggere som er observert over hele landet. Denne gullgruven av data, som er uten sidestykke i Norge, har en enorm betydning for pågående- og fremtidige forskningsprosjekt.
Einar Broch Johnsen: En digital tvilling for Oslofjorden
Hvordan kan vi bruke en digital tvilling som et barometer for tilstanden i Oslofjorden? Hør om hvordan vi kombinerer modeller med data fra sensorer, for å gjenskape Oslofjorden digitalt. Med digitale tvillinger kan vi følge med på tilstanden i fjorden og studere ulike scenarier som f.eks. hva som skjer hvis temperaturen stiger med en grad. På Institutt for informatikk kombinerer vi logikk, læring og spesialutviklete programmeringsspråk, for å studere Oslofjorden slik den er akkurat nå i samarbeid med biologer, matematikere og oseanografer.