Ti uker med arbeidspraksis har nemlig passert, og det nærmer seg slutten av semesteret der eksamensperioden står for tur. Mine første uker i arbeidspraksis hos Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) bestod i stor grad av viltkamerabilder, hyggelige samtaler og et varmt møte med kontorhverdagen. Det å bli møtt av smilende mennesker, åpne kontorer og arbeidsoppgaver som innebar å se på bilder av revunger som lekte i skogen, gjorde ikke akkurat opplevelsen mindre imøtekommende. Som en student med interesse for zoologi har det vært motiverende å se at det finnes arbeidsplasser der denne interessen blir ivaretatt, selv på jobb. Å bidra til NINAs overvåkingsprosjekt har ikke bare foregått innendørs med te i hånda, dette prosjektet strekker seg nemlig ut i frisk luft også, med en god dose feltarbeid på menyen.
En utendørs hverdag
For å kunne kartlegge artene som ferdes i skogene våre innebærer det at det finnes noen som setter ut viltkameraene som skal fange opp dyrene på kamera, og dette har jeg fått lov til å bidra med. I et lite team på to stykker har vi reist ut med bil til ulike lokasjoner, vandret langs fine stier og kranglet med krattet for å komme oss frem til kameraene. Disse har så blitt hentet ned slik at vi kan samle inn bildene fra et minnekort, før vi har flyttet kameraene til et nytt område der de kan fortsette jobben med å knipse bilder av dyr som kommer tuslende forbi. Å dra ut i felt for å bidra til et så omfattende prosjekt har vært svært lærerikt. Erfaringene jeg har fått fra timene ute i den flotte, men til tider brutale skogen, vil være til stor hjelp når jeg selv skal ut i felt på master, eller senere i arbeidslivet. Feltlivet har med andre ord bydd på mange fine og lærerike opplevelser, men praksisen hos NINA stopper ikke der. Stødige hender og truede insekter
De siste prosjektene jeg har fått et innblikk i, har foregått på NINAs laboratorium. Her har jeg blant annet fått ta del i et forskningsprosjekt som undersøker hvordan klimatiske forhold, landskapssammensetting og blomstermorfologi påvirker bier i deres interaksjon med blomster. Arbeidsoppgaven gikk ut på å sortere de ulike insektene etter art, registrere de i et skjema og verifisere at informasjonen om artene var rett. En søt humle etter den andre ble sortert, der flere av individene er sterkt truede arter, så med andre ord måtte de behandles svært forsiktig. All treningen på å være stødig og nøyaktig gjennom labøvelser på studiene kom helt klart til nytte, og ikke minst fikk det en helt ny betydning når det var så verdifulle insekter som skulle håndteres. Å være på laboratoriet hvor det du gjør kan få konsekvenser for et større prosjekt, ikke bare din egen karakter på eksamen, gir et litt annet perspektiv på hvorfor det er så viktig å få inn gode vaner på laboratoriet allerede tidlig i studieløpet.
En annen måte å lære på
Tiden som praksisstudent har bydd på spennende utfordringer og flotte opplevelser, og jeg sitter igjen med erfaringer lærerboka aldri kunne gitt meg. Dette halvåret hos NINA har rett og slett vært litt som en godtepose på lørdagskvelden, bestående av kontorarbeid, viltkamerabilder, feltarbeid og en liten håndfull arbeid på laboratoriet. Jeg har fått møte en hel haug av engasjerte og dyktige mennesker, og selv latt meg inspirere av det jeg har blitt møtt med. Så neste gang du tenker over hvilken måte du liker å supplere pensum på med tanke på fremtiden, kan erfaringer gjennom arbeidspraksis med ett stort mangfold av varierte arbeidsoppgaver kanskje være det perfekte valget.
