Starten på biologi retningen
Jeg kjenner den myke jorden under føttene mine lett trekke meg nedover for hvert steg, og den våte luften klistre håret til kinnene mine. Det er regnsesong og vi har strategisk valgt et tidspunkt med opphold for vår vandring gjennom jungelen. Jeg har nå bodd i Brunei i noen år, men det er fortsatt rart å tenke på at det i buskene langs stien kan skjule seg pytonslanger og skorpioner, eller at hver trestamme jeg støtter meg til kan ha brannmaur. Kanskje får jeg se en neseape. Å være i naturen, omringet av dens lyder, er inspirerende og jeg vet at feltarbeid er noe jeg kunne tenke meg å jobbe med i fremtiden.
Brunei er kanskje ikke det første landet man lærer plasseringen på i Asia, men det er et lite sultanat på Borneo, omringet av Malaysia og Sør-Kina havet. Etter opplevelsene i den noe annerledes naturen her vokste interessen min for livet på jorda hurtig, og da det kom til å velge studie var biologi et naturlig valg.
Tilbake til Norge, 20 år og på siste året av bacheloren min i Biovitenskap, ser jeg en mail fra lederen av instituttet angående et pilot prosjekt med arbeidspraksis som emnet BIOS3050. Her sto NINA sin stillingsannonse spesielt ut, ettersom den innebærte bearbeiding av viltkamera og feltarbeid, noe som virket mest passende for den grønne biologi retningen jeg ønsket å gå. Det er jo så altfor mange spennende studieretninger innen biologi fagfeltet, så nå får jeg jo testet ut om dette er det jeg vil jobbe med fremover som ferdigutdannet biolog!
Første dag på kontoret
Jeg hadde på forhånd lest meg opp på stiftelsens tidligere publikasjoner og arbeid, og undret over hva den første dagen kunne innebære av oppgaver. Det viste seg at jeg skulle se på og sortere bilder fra viltkamera, noe jeg hadde en liten anelse om på forhånd.
Naturen i Norge er jo en stor kontrast fra den jeg tilbrakte ungdomsårene mine i, men det overasket meg hvordan det å se forskjellen på hjort og rådyr tok meg noe øving. Hjort er “litt kraftigere” mens rådyr er “litt søtere og nettere” ble mine første, kanskje ikke så akademisk korrekte, kriterier. Ansiktet til rådyrene er også rundere og hjorten har helt hvit bakende. Etterhvert overasket det meg hvor fort jeg kunne konkludere at den krabbende, lille sofa-puff lignende skapningen i mørket var en grevling, eller gjenkjenne den hvite halsen til måren som i fart beveget seg over bildet. Og når jeg så en gaupe, da måtte jeg nesten stoppe opp i ren beundring.
Likevel tenker jeg innimellom feltbildene litt tilbake på turene fra Brunei. Kanskje er det ikke akkurat tigre eller pytonslanger som rovdyrene i bakgrunnen på disse bildene, men muligens ulv og huggorm. Og
ikke har vi neseaper, men elg kan vel kanskje utfylle dens karismatiske rolle. Artene er ulike, men måten de samspiller er muligens ikke i så stor kontrast likevel.
Vi bruker et program for å automatisk sortere bildene vi får inn fra viltkameraene. De utløses automatisk når det merker bevegelser og kommer med forslag til hva de fotograferte objektene kan være, noe som fungerer veldig bra og presist. Det vi får i oppdrag i er å sørge for at bildene som er tatt er riktig annotert, og at de som opplastes på NINAs nettside er av god kvalitet. De ser jo litt spesielle ut der de står i skogen, de kameraene, så enkelte turgåere kan bli nysgjerrige når de ser dem og tar en nærmere titt. Da er det viktig at bildene som blir tatt av personene ikke blir opplastet til nettsiden, og blir sortert som “mennesker” slik at de ikke lagres.
Første dagen som praksis hos NINA har vært berikende, og det blir inspirerende å se hva de videre oppgavene dette semesteret hos dem vil bli!
Til neste gang, Katrine
