Å jobbe som biologisk grensekontroll

I arbeidspraksis hos Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) jobber jeg med risikovurdering av fremmede organismer, litt som grensekontrollørene på en flyplass gjør. Jeg får prøvd meg som biolog i arbeidslivet, og sett hvordan det er å bruke det jeg har lært i pensumbøkene.

Bildet kan inneholde: bygning, byområde.

En travel flyplass kan illustrere biologens hverdag hos VKM. Illustrasjonsfoto: StockSnap

Se for deg en travel flyplass. Tusenvis av mennesker reiser over landegrenser hver dag, og tusenvis av pass og kofferter kontrolleres. Selv midt i folkehavet står mennesker i tur og orden ved hver grensekontroll for å komme seg til sin destinasjon. Dette kan sammenliknes med handel av ulike dyre- og plantearter over hele verden. Akkurat som mennesker, vil det biologiske mangfoldet reise rundt i båter, lastebiler, på fly eller til og med fraktet med mennesker. Noen vil ha en eksotisk fisk fra Australia i akvariet sitt, mens andre ønsker å ha oppdrett på en sjelden og tropisk insektart. Men hvordan kan dette kaoset kontrolleres, og hvordan kan man beregne risikoen og trusselen ved innføring av fremmede arter til Norge? Dette skal jeg finne ut av i mitt praksisopphold hos VKM!

 

Arbeidserfaring i gummistøvler? Ja takk!

Da jeg fikk vite at studiet mitt tilbøy muligheter til arbeidspraksis, hadde jeg plutselig ett fag mindre å velge. Som grønn biolog (også kalt gummistøvel-biolog, da slike biologer er ofte å finne ute i gjørma for å studere planter og dyr) brenner jeg for å undersøke hvordan alt det levende henger sammen og hvordan det oppfører seg. Hvorfor ikke prøve seg på å forstå dette fra et annet perspektiv enn pensumbøkene? Selv om jeg liker (og misliker) de lange kveldene med faglig debatt med medstudenter under eksamenstiden, har jeg alltid likt ideen om å anvende kunnskap. Spesielt det å prøve seg ut i felten; om det er ute i naturen eller på et kontor. Ofte er det en slik form for læring som sitter, og i tillegg er det en fantastisk erfaring å ha med seg videre. Jeg kommer nok til å sitte med store øyne i alle fagmøter jeg skal være med på, og ikke minst like å bli kjent med mennesker med tilsvarende nerdefaktor som meg når det kommer til grønn biologi.

 

Hva gjør jeg for å hindre katastrofe?

Hos VKM jobber jeg sammen med faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter. Her jobber vi blant annet med risikovurdering av hold av fremmede arter i Norge. Det kan på en måte sammenliknes med grensekontrollen når du skal reise til et annet land. Er sjansene store for at du gjør skade, slippes du ikke inn. Det samme gjelder for fremmede arter som kan overleve og etablere seg i norsk natur om de får muligheten til det. Vi ønsker jo ikke at andre invaderer og sprer uønskede sykdommer til våre kjære innbyggere på land og i vann. Det er derfor man ikke skal spyle Doffen ned i do om han "daua"! For å hindre katastrofe og for eksempel kjempegullfisker i Mjøsa, jobber vi med å undersøke de gjeldene artenes biologi for å vurdere om de kan få et stempel i passet dersom de oppfører seg pent.

 

En tanke å ha med seg på reise

Det er mange ulike vurderinger som skal gjøres før en person slippes inn i et land, slik som det er med arter også. For eksempel en god bakgrunnssjekk for å se om trusselen er lav. Så neste gang du er på en flyplass, kan du tenke over hvor komplisert det er å kontrollere det biologiske mangfoldet ved handel av planter og dyr. Mon tro hvilke arter som skal få stempel i passet av meg neste gang?

Av Sara Jegstad Thorsby
Publisert 5. mars 2020 09:33 - Sist endret 5. mars 2020 09:33
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.