Landkrabben vender tilbake
Derfor er det kanskje litt ironisk at jeg denne våren har endt opp i arbeidspraksis hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Seksjonen jeg skal være hos driver med kartlegging og overvåking av marin natur, inkludert mine gamle kjenninger, tang og tare. I det første prosjektet jeg skal jobbe på skal vi se på variasjonen i ekte nedre voksegrense
for tare. Tare vokser på steinbunn, og ekte nedre voksegrense vil si en grense som ikke skyldes uegnet underlag, men andre ting, som lystilgang. Hvilke miljøfaktorer er med på å bestemme hvor dypt tare kan vokse? Variasjonen i nedre voksegrense er viktig å forstå av flere grunner, for eksempel for å kunne overvåke tarens fremtidige utbredelse i en verden preget av klimaendringer.
Heldigvis for meg har fem semestre på Blindern klart å vende landkrabben tilbake til havet. I løpet av studiet har jeg blitt introdusert på nytt for alle de kule økosystemene og rare skapningene som okkuperer de vandige 70 prosentene av kloden. Da jeg leste om prosjektene NIVA utlyste i forbindelse med arbeidspraksisfaget, var jeg ikke i tvil om hvor jeg ville.
Mer enn bare brunt gøgg
Tang og tare er noe de fleste som har oppholdt seg en viss tid langs kysten kjenner til. Kanskje har man hørt navn som blæretang, sagtang, sukkertare og stortare. Kanskje man tenker på tang og tare som undervannsplanter. Men hva slags skapninger er det egentlig snakk om? Tang og tare er alger. Alger står for ca 40% av fotosynteseproduksjonen på jorda, og spiller en lignende økologisk rolle som landplantene. Blant algene er det stor variasjon i størrelse, fra bittesmå mikroalger på noen tusendels millimeter til makroalger opptil 50 meter lange. Tang og tare hører altså til makroalgene. Flere av algene benyttes av mennesker som mat. Nori, de svarte arkene som japanerne ruller rundt sushien, er en type rødalge. Alginat utvunnet fra alger brukes som fortykningsmiddel i mange produkter, fra iskrem til hudkrem. Den tredimensjonale skogen som tang og tare danner, er viktig gyteplass, habitat og matfat for mange dyr, inkludert min erkefiende, krabben. Tang vokser grunnere enn tare, og kan delvis stikke opp på land. Tare vokser dypere, fra 10 meter og ned til rundt 40 meter under havoverflaten - variasjonen i denne nedre voksegrensen skal jeg jo få lov til å fordype meg i de neste ukene! De vanligste
tare-artene vi har langs norskekysten er Saccharina latissima (Sukkertare) og Laminaria hyperborea (Stortare). Vakre navn, ikke sant?
I løpet av studiene har jeg altså gjenfunnet entusiasmen for livet i havet, og nå gleder jeg meg veldig til å få suge til meg så mye kunnskap jeg kan fra alle de smarte og imøtekommende menneskene på NIVA. Og til sommeren blir det å tørke støv av den gamle snorkelmaska mi og atter en gang utforske undervannsverdenen utenfor hytta.
