Norges Birøkterlag er en interesseorganisasjon for birøktere med lokallag over hele landet. Deres oppgaver har stor spennvidde og dekker alt fra forskning via formidling og opplæring til å komme med innspill til politikere. Hovedkontoret ligger på Kløfta, i et stort gult bygg som også huser Honningcentralens produksjonsanlegg, noe man lukter så fort man kommer inn døren.
Ikke bare honning
Honning er birøkterens produkt, men det viktigste honningbien bidrar med er pollinering av planter, spesielt jordbruksplanter. Det finnes ulike beregninger på hvor mye av verdens matproduksjon som er avhengig av insektspollinering, men at det er et betydelig tall er sikkert. Frukt og grønt-avdelingen ville sett veldig annerledes ut om det ikke hadde vært for disse små hjelperne. Villbier, fluer og sommerfugler skal ha sin del av æren, men honningbien spiller en spesiell rolle, både på grunn av måten den overvintrer på og dens forhold til mennesker.
I Norge er alle villbier foruten humlene solitære, det vil si at dronningen alene har ansvaret for å ta seg av avkommet, og hos humlene er det kun dronningen som overvintrer. Honningbier derimot danner store samfunn med flere tusen arbeidere og i en sunn kube overvintrer de arbeiderne som er klekket på høsten sammen med dronningen. På våren står disse klare til å pollinere, mens villbiene må bruke tid på å ale opp voksne individer. Siden honningbier også er husdyr kan vi mennesker aktivt sette dem inn som pollinatorer ved grønnsaks- og fruktdyrking.
Første arbeidsdag
Hvert år holdes konferansen “The Nordic Baltic Apicultural Research Symposium”. Her møtes birøkterlag, forskere og kommersielle aktører fra de nordiske og baltiske landene for å gi hverandre statusoppdateringer på bihelse, avlsarbeid, driftsteknologi, produktutvikling og forskningsprosjekter. I år var Norges Birøkterlag vertskap for konferansen, som ble holdt 30. – 31. januar på Gardermoen, og dermed ble min første arbeidsdag tilbrakt her, med litt typiske praktikantoppgaver som å registrere og ønske deltagerne velkommen. Samtidig var dette en god innføring i hvilke problemstillinger honningbien og birøkterne står overfor og hvordan disse eventuelt kan løses.
Folks interesse for insekter, og spesielt pollinerende insekter, har økt kraftig i takt med nedgang i populasjoner og utrydning av arter de siste årene. Den europeiske honningbien, arten Apis mellifera, står ikke i fare for å utryddes, men birøktere over hele verden har opplevd en økning i kolonitap de siste 15-20 årene. Årsakene til dette er mange og sammensatte: bakterie- og soppinfeksjoner, overdreven bruk av antibiotika og andre legemidler, giftige plantevernsmidler, klimaendringer, en parasittisk midd og en predatorveps fra Asia. Ikke alle disse farene truer i Norge, men flere av dem ble diskutert på konferansen på Gardermoen. Den viktigste enkelttrusselen birøktere står overfor i dag er midden Varroa destructor. Varroamidden kan vel sies å være honningbiens svar på jordbruksplantenes bladlus da begge parasitterer vertsorganismen, er virusspredere og vanskelig å bekjempe.
Varierte oppgaver fremover
Norges Birøkterlag har et eget forskningsprosjekt på Varroa-resistente honningbier og dette er et av prosjektene jeg skal assistere denne våren. Jeg skal også være med på en studie av tilpasninger hos ulike nordiske honningbie-underarter, en spørreundersøkelse om vintertap blant norske birøktere og et prosjekt som omhandler økologisk honningproduksjon. Det blir labarbeid, bearbeiding av data, feltarbeid og mulig artikkelskriving til fagbladet Birøkteren. Kort sagt, alle mulige arbeidsoppgaver en biologhverdag består av. Jeg gleder meg til å ta fatt!
