Jeg er fra innsiden og ut det man kan kalle en felt-biolog. Det vil si at jeg er over gjennomsnittet interessert i å være ute i naturen og å lære om både blomster og bier og fugler og fisk. Jeg er også på mitt siste semester av bachelorgraden min, som vil si at jeg snart skal finne meg en mastergrad. Da må det jo være supert å være interessert i alt, ikke sant? Slik er det dessverre ikke. Når man liker alt er det vanskelig å velge seg ut én spesifikk retning som kan definere karrieren videre. Jeg er derfor på arbeidsplassering hos Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), hvor jeg har fått satt meg mer inn i hva det vil si å jobbe som biolog i Norsk natur. Da jeg først ankom NINA ble jeg møtt med et smil, kaffe og god stemning. De har kontorer og laboratorier på Forskningsparken i Oslo, og jeg har fått jobbe med mye av det forskjellige som de driver på der.
Hva har jeg egentlig gjort?
Siden jeg er plassert hos NINA på vinter-/vårhalvåret er det foreløpig mest databehandling jeg har assistert med. Jeg har sett litt på bilder fra viltkamera og jobbet med en datakode som er en del av et program som kun ved hjelp av topografiske kart skal kunne se hvordan vannføringen i et område vil se ut. Dette er ikke første gang noen har forsøkt å lage et sånn program, men koden jeg ser på løser et kjent problem: Programmene har hittil ikke klart å se piper, kulverter og andre menneskeskapte dreneringer! Det har ført til at de tidligere programmene ser ut til å registrere mange uriktige oppdemninger, som igjen fører til innsjøer i programmet som ikke finnes i virkeligheten. Jeg skal hjelpe til med å verifisere at koden fungerer som den skal, og sammenligne de dreneringene som den finner med flyfoto og se hvor godt det matcher.
Jeg har også assistert et prosjekt hvor man tidligere har kuttet ut små vegetasjonsmatter i fjellet og fysisk flyttet dem til andre steder der det er varmere og/eller våtere. På flere av mattene har man fjernet gress for å se hvordan det påvirker samspillet mellom gressene og andre arter, og jeg veide en del av det fjernede gresset. Det å veie gress høres kanskje ut som tørt arbeid, men det er mer interessant enn det høres ut som når man vet at dette er et prosjekt som kan hjelpe oss med å forstå hvordan klimaendringene kommer til å påvirke Norge. Det er også utrolig gøy å sitte på samme lab som forskere som mer enn gjerne forteller deg om hva de holder på med!
Fant jeg egentlig ut av noe?
Gjennom nettopp å snakke med de mange hyggelige folkene på NINA har jeg funnet ut at hverdagen til norske biologer er veldig variert. Sommerhalvåret er typisk mye feltarbeid, som kan foregå over hele Norge og Svalbard. Det kan være ekstremt mye forskjellig. Det finnes mange flotte turer til majestetiske fjell og daler der det gror planter man har fulgt med på i over ti år. Det finnes også mange små hoppekreps i både store og små innsjøer og elver rundt om i landet som må samles og telles. Når feltsesongen er over, litt avhengig av hva man forsker på, er det på tide å bearbeide informasjonen man har samlet inn, og det er dette jeg stort sett har hjulpet med hittil.
Jeg vil si at arbeidsplasseringen min hos NINA har vært en suksess så langt. Jeg har fått prøve ut en del forskjellig, og fått et inntrykk av hvilke muligheter som finnes. Nå gjelder det for meg å få prøvd ut litt mer, blant annet litt feltarbeid mot slutten av oppholdet mitt her. Med så mye spennende er det nesten dømt til å bli bra, og hvem vet, kanskje finner jeg til og med en mulighet til å ta masteren min her?
