Se for deg at du er med på å pusle et gigantisk puslespill og ditt ansvar er å finne den ene brikken mitt i den blå himmelen på bildet. Livet som hvit biolog handler om celler, hvite labfrakker og mikroskoper som hjelper til med å lete etter den ene brikken. Hvite biologer prøver seg på å forstå kompliserte prosesser i kroppen, fra det som gjør at du blir nervøs rett før eksamen, til de elektriske impulsene som får hjerte ditt til å banke og holde deg i livet: men hvordan kan man vite hvordan det er å jobbe med byggesteinene til alt liv, når man bare drukner i pensumbøker?
Hva skal du egentlig?
Som student i biovitenskap, har jeg valgt pensumbøker som cellebiologi, som har ledet meg mot hvit biologi på grunn av interesse, men når folk spør – Hva skal du egentlig jobbe med når du er ferdig? – merker jeg fortsett at jeg er usikker på hva jeg skal svare. Før dette semesteret på universitetet, sluttet alltid pensum når de siste blanke arkene i boken nådde øynene mine, men det var i ferd med å endre seg.
Pensum gir endelig mening!
Bachelorprogrammet mitt – Biovitenskap – gir muligheten for å ta et praksisfag. En slik mulighet kan gjøre det enklere å forestille seg en fremtid, for deg som har slike sære interesser i små molekyler, som jeg har. Jeg har nettopp startet å jobbe som praksiselev hos det biofarmasøytiske selskapet AbbVie. Dette er et globalt selskap som jobber med og forsker på alvorlige helseutfordringer. Det var faktisk etter det første møtet med dem at jeg virkelig satt pris på å kunne noe om cellebiologi, og at jeg faktisk kom meg gjennom pensum, perm til perm. Man kan vel si at pensum ga litt mer mening nå, utenfor boken, siden jeg kunne forstå noe av det som praksisverten min prøvde å fortelle meg.
Verdigfylte utfordringer.
Hos AbbVie skal jeg jobbe sammen med en dermatolog, og være med på å kartlegge prevalensen av en hudsykdom i Norge – antall personer som lider av denne sykdommen. Jeg skal være med på både interne og eksterne møter, lære å grave i vitenskapelige artikler i store, skumle databaser, og bli kjent med protokoller innfor kliniske studier. Dette er noen håndplukkede oppgaver som kan være utfordrende når man kommer rett fra skolepulten og ikke har erfaring. Men en praksisstilling er egentlig bare en introduksjon til arbeidslivet som skjer på en trygg og kontrollert måte, hvor man lærer hvordan man leter etter den ene brikken i et hav med puslebrikker. Derfor kan jeg med god grunn se frem til videre utfordringer i praksisstillingen min som vil gi meg gode erfaringer til livet der ute.
Smakebit av framtiden ...
Framover håper jeg at praksisstillingen gir meg en liten smakebit om hvordan det er å være hvit biolog og hvordan man kan bety en forskjell for andre mennesker selv bak en pc-skjerm. Selv om jeg ikke har en svær rolle i selskapet, så føler jeg likevel at jeg får lov til å være en liten brikke i det store puslespillet, og DET gjør det hele verdt det!
