Algenes hemmeligheter

Se for deg at det er en varm sommerdag. Du er på tur i skogen og har tenkt til å bade i et lite vann som befinner seg her. Når du kommer frem ser du at vannoverflaten er fylt av et grønt lag langs vannkanten. Det har skjedd en algeoppblomstring. Kanskje det ikke frister like mye å bade nå? Alger blir ofte assosiert som noe slimete og ekkelt, og til tider illeluktende. Til tross for dette er de noen imponerende organismer som har noen skjulte triks på lur. Kan alger av den grunn bidra med å redde klimaet på kloden vår?

Algeoppblomstring i vann. Illustrasjonsfoto: Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS

Etter to måneder i praksis er Elena og jeg godt i gang med arbeidet på Norsk Teknisk Museum. Vi har holdt vår presentasjon om klima og illustrasjon av klimadata, og diskutert fremtidige arbeidsoppgaver, hvor vi kan fordype oss i det vi synes er interessant. Da jeg jobbet med informasjonen til presentasjonen vår, ble det vekket en nysgjerrighet for alger og det store potensialet de har. Ettersom jeg har tatt mange fag som faller under det vi kaller “hvit” biologi, har jeg nå også blitt presentert for “grønn” biologi. Den hvite delen handler grovt sett om prosesser som skjer inne i celler på mikronivå, mens den grønne delen handler om det som skjer i naturen og rundt oss.

 

Små, men mange

Algene står for 40 % av verdens fotosyntese. Algene sin rolle i denne reaksjonen er at de er forbrukere av karbondioksid som resulterer i frigjørelse av oksygen. En enkelt alge i seg selv vil ikke alene bidra merkbare endringer, men med alle de ulike algene som finnes så utgjør de faktisk størstedelen av jordas biomasse. Siden alger er produsenter, er de en del av det laveste og største trofiske nivået i en biomassepyramide. Akkurat slik som i en vanlig pyramide blir de ulike nivåene mindre i takt med høyden på pyramiden. På grunn av den store massen til algene gjøre at de sammen har mye å bidra med for miljøet. Av den grunn kan de konsumere og omforme mer karbondioksid enn trær siden de dekker et større overflateareal, i tillegg til at de vokser mye raskere, gitt deres relative størrelse.

 

Alger i teknologi

Alger bidrar ikke bare med karbonlagring, de kan også brukes innenfor mat. De er enkle å dyrke ved at de kan bli produsert under kunstig sollys, og dette åpner opp for muligheten til å bruke alger i matproduksjon på områder hvor det er dårlig med naturlig sollys og ellers ugunstig å drive med jordbruk. Ved å kombinere biologiske og fysiske prosesser kan mikroalgen Chlorella vulgaris brukes til å generere oksygen fra karbondioksid, i tillegg til å produsere en spiselig biomasse. I dag brukes alger allerede i mat, som for eksempel i sushi, men en økning i produksjon av bærekraftig mat vil kunne bidra positivt for miljøet. NASA holder på med en bioreaktor basert på C. vulgaris, som har som mål å gjøre livet i verdensrommet bærekraftig og uavhengig av tilførselen av mat og oksygen. Denne teknologien kan bli brukt som inspirasjon til å gjøre noe av det samme på jorda.

Bildet kan inneholde: grønn.
Bioreaktor med Chlorella Vulgaris som omgjør karbondioksid til oksygen og spiselig biomasse gjennom fotosyntese. Illustrasjonsfoto: IRS Stuttgart

Med en smakebit av grønn biologi, har jeg blitt introdusert til en større del av biologiens mange områder. Så neste gang du er på badetur og kommer over en algeoppblomstring, så er det bare å fundere over alt det de små organismene får til.

Av Birgitte Bjørnerud
Publisert 20. apr. 2020 13:47 - Sist endret 20. apr. 2020 13:47
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.