Formidling av klimadata

Nå er jeg to måneder inn i min praksisplass hos norsk teknisk museum (NTM). Museet lager en klimautstilling og under praksisoppholdet mitt er det nettopp utviklingen av denne utstillingen jeg skal få innblikk i, og kanskje bidra til. Nå har jeg levert rapport og holdt presentasjon om klimadata og formidling.

Bildet kan inneholde: bygning, parkering, idrettsarena, skatepark, arkitektur.

Her skal klimautstillingen bygges. Rommet er over 800 kvadratmeter stort! Foto: Elena Støvring Yran, UiO.

Frem til midten av mars har jeg vært oppe på NTM en til to ganger i uka. For det meste arbeider jeg for meg selv med å sanke informasjon, men deltar også på møter knyttet utviklingen av utstillingen. På møtene får jeg innblikk i hvordan utstillingen ligger an, og hvordan den dannes. Blant annet har designeren vist plantegninger for utstillingen, og det diskuteres hvilke bilder og objekter som skal være en del av utstillingen og hvilke klimaknyttede temaer som skal inngå.

 

Klimarapport

Den siste tiden har jeg jobbet med å samle klimadata og se på hvordan data illustreres og formidles. Dette har blitt samlet i en rapport som nå er levert, og min medstudent Birgitte og jeg ha i tillegg holdt en presentasjon for noen av de som utvikler utstillingen. Dataen som er samlet i rapporten er klimadata som vi personlig synes er enten essensielt, underkommunisert eller spennende. Rapporten inneholder informasjon om alt fra temperaturendringer til havforsuring og biodiversitet.

 

Naturen er klimaregulerende

Noe ved klima jeg personlig ville formidle i rapporten er hvordan klimaendringer påvirker biodiversitet- altså variasjon av økosystemer, arter i naturen og variasjon av individer innad en art. Samt hvordan å opprettholde biodiversitet også er viktig for å motvirke klimaendringer. Naturen er nemlig klimaregulerende. Naturen, inkludert økosystemer på både land og særlig i havet, tar opp ca. halvparten av det karbondioksidet(CO2) vi mennesker slipper ut hvert år! Dette er jo helt fantastisk og naturen gir oss mange slike tjenester og goder kalt «økosystemtjenester». En av de største økosystemtjenestene er nettopp denne karbonlagringen. Bevaring av naturen og biodiversitet er derfor et viktig i begrensing av klimaendringene. For at naturen skal gjøre oss disse tjenestene innebærer det at naturen har det bra og trives i sine omgivelser. Med klimaendringer, særlig endring i temperatur og nedbør, kan forholdene på jorda svekke naturens klimaregulerende evne. Så det å bevare naturen er viktig i klimasammenheng, men hvordan kan klimadata formidles?

 

Formidling

Et nytt aspekt ved klima jeg har fått satt meg inn i er formidlingen av klimadata. Jeg så på måter man kan bruke ulike modeller til å illustrere samme klimadata, f.eks. temperaturendringer, men på helt forskjellige måter, hvor noen måter å fremstille gjorde dem mye mer forståelige og intuitive. Jeg så også på hvordan samme data kan vinkles ulikt. Et eksempel er CO2-utslipp fordelt på land, og på innbygger. Norge som et land i helhet har et relativt lavt CO2-utslipp, men ser man på utslipp fordelt på innbygger er en nordmanns utslipp høyere enn en kinesers, og nesten dobbelt så høyt som den gjennomsnittlige innbyggeren i verden. Data har flere sider, og det er viktig å vise alle sidene for å gi et helhetlig bilde. Jeg har også fått sett på medienes rolle og klimapsykologi. Hvor mediene gir meg innblikk i hvordan klimadata formidles til folk flest, og klimapsykologien forsøker å forklare hvordan vi som mennesker forholder oss til klimaproblematikken og hvorfor og hvordan vi evt. distanserer oss fra den. Alt dette må inngå i god formidling.

 

En ny hverdag

Om dagen venter jeg på en ny arbeidsoppgave for museet, som jeg skal jobbe med i tiden fremover. Arbeidshverdagen vil blir annerledes med tanke på virusutbruddet av SARS-CoV-2, men utvikling av klimautstillingen vil fortsette ettersom museet tilpasser seg nye innovative måter å jobbe på.

Av Elena Støvring Yran
Publisert 20. apr. 2020 13:47 - Sist endret 20. apr. 2020 13:47
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.