Hverdagen som biologisk grensekontrollør

Etter nesten to måneder i arbeidspraksis hos VKM (vitenskapskomiteen for mat og miljø), har jeg fått et godt inntrykk av hvordan hverdagen til en biolog kan være. Jeg har dypdykket i masse spennende informasjon om mange ulike arter innenfor krepsdyrene, og blant annet funnet en potensiell djevel i en praktfull forkledning!

Bildet kan inneholde: invertebrate, decapoda, insekt, edelkreps, skadedyr.

Jeg skal jobbe med krepsdyr! Foto: Stone Wang on Unsplash. 

Mitt prosjekt - krepsdyr

Reisen bærer videre med å tilpasse meg hverdagen i kontorstolen og i et nytt miljø. Jeg har fått æren av å være med på et rykende ferskt prosjekt som kun er i oppstartsfasen. Prosjektet omhandler å gjøre risikovurderinger av ulike arter innenfor rekken krepsdyr til akvariehold i Norge. Dette krever mye research og litteratursøk, men det er noe vi studenter kan best. Derfor har jeg jobbet mye med å dypdykke og sette meg inn i informasjon om de gjeldene artene vi skal se på, og jeg har lært mye spennende!

 

Potensielt destruerende, men vakker ferskvannskreps

Siden jeg jobber med krepsdyr føler jeg det er obligatorisk at jeg deler noen interessante funn jeg kom over mens jeg leste hundrevis av artikler. Krepsdyr er først og fremst den mest artsrike gruppen innenfor akvatiske leddyr; det vil si leddyr som lever i vann. Noen dyregrupper som krabber, hummere, reker og kreps finnes her, men hovedfokuset mitt i prosjektet vil være å se på ferskvannskreps. Dette er på grunn av en større etterspørsel av disse i akvariehobbyen. Den ferskvannskrepsen jeg har sett mest på til nå heter Cherax destructor, eller for de som ikke forstår seg på språket til bionerdene: "Common Yabby". Det latinske navnet til denne australske arten virker ganske skremmende i lyset av risikovurdering; det virker ikke så fristende å tillate et dyr med "destructor" i navnet sitt inn i Norge og forvente at den ikke skal destruere alt liv i innsjøene våre. Samtidig ser den ganske majestetisk ut med sine flotte farger! Derfor kan denne skapningen med klør minne om en djevel i forkledning. Det blir interessant å se hvor stor trussel denne arten potensielt kan være i forhold til vårt klima og økosystem i Norge.

Bildet kan inneholde: amerikansk hummer, edelkreps, homarus, hummer, decapoda.
Cherax destructor, fargevariant "volcano". Dette er en praktfull fargevariant som er avlet frem i fangenskap. Som viltlevende kan den være for eksempel blå eller svart. Foto: Shutterstock. 

Hverdagen i systematikk, møter og faglitteratur

Dagene mine har frem til nå gått mye til lesing. Jeg startet med å sette meg inn i systematikken til krepsdyrene for å forstå hvordan de ulike artene henger sammen i livstreet. Mye tid ble brukt på å få oversikt over hva vi egentlig skal se på. Deretter deltok jeg på et par fagmøter for å kartlegge prosjektet. Det var overraskende spennende å diskutere med fagpersoner og høre på deres innsikt, og jeg merket hvor interessert og involvert jeg er i det jeg driver med. Jeg har til og med lånt en bok dedikert til ferskvannskreps på universitetsbiblioteket. Det verste (eller beste for min del) er at det finnes flere slike bøker som kommer godt til nytte. Prosjektlederen og jeg jublet av glede når vi fant ut av dette. Hvis ikke det viser en høy nerdefaktor og stor glede for faget, så vet ikke jeg hva gjør!

 

Uniformen skal på!

Ettersom vi nå har fått en god oversikt over de artene vi skal se ekstra nøye på innenfor krepsdyr, så braker det løs med den faktiske oppgaven, nemlig risikoanalyse. Videre skal jeg virkelig få prøve meg bak skranken og i full uniform på den biologiske flyplassen for å bestemme hvilke arter som får slippe inn i landet vårt. Mon tro om den praktfulle djevelen av en ferskvannskreps ikke er så djevelsk allikevel?

Av Sara Jegstad Thorsby
Publisert 20. apr. 2020 13:46 - Sist endret 20. apr. 2020 13:46
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.