Algenes store rolle

Grønt slim i vannoverflaten som hindrer deg i å bade - Alger er kanskje ikke så kjært hos de fleste, men for en som undersøker klima er de kjempespennende! Alger utgjør nemlig en svært viktig rolle på jorda ved å omgjøre karbondioksid til livsviktig oksygen og energirik næring. Alger har potensiale til å være en viktig del i et mer bærekraftig samfunn, både innenfor karbonlagring, matproduksjon og materialbruk.

Bildet kan inneholde: grønnsak, bladgrønnsak, vegetarisk mat, mat, rødbladssalat.

Det finnes mange typer alger inkludert rødalgeslekten Pyropia, bedre kjent som «Nori» - sushitangen rundt makirullen din!

Nå har jeg vært i praksis hos Norsk Teknisk Museum (NTM) i nesten fire måneder. Etter en liten pause er jeg i gang med hjemmekontor og skal fortsette med arbeidet til klimautstillingen. Tidligere leverte jeg en rapport om klimadata og har nå fått en ny oppgave om å fordype meg i alger. Denne arbeidsoppgaven innebærer å finne informasjon om alger, hvilken rolle de har i klimasammenheng, og å komme med kreative forslag til hvordan alger kan inngå i klimautstillingen – «KLIMA2+».

Hva er alger?

Alger er en stor, artsrik gruppe organismer som lever i salt-, fersk- og brakkvann, og på land. Alger driver fotosyntese hvor vann og karbondioksid omgjøres til sukker og oksygen, ved hjelp av solenergi. Det er anslått at algene står for 40-50% av alt oksygenet som produseres gjennom fotosyntese på jorda. Alger er også energikilde i mange næringskjeder, og er den viktigste matkilden til fisk. Alger er altså viktig for liv på jorda, men også i klimasammenheng.

Algenes rolle i klima

Naturen, og særlig havet, tar opp ca. halvparten av menneskers årlige CO2-utlipp ved at karbonet lagres gjennom fotosyntesen. Siden alger utgjør en så stor del av biomassen på jorda gjør dette at algene er viktige karbonlagre. Alger er mer effektive på å lagre karbon enn trær fordi de vokser fortere og kan dekke større områder, dette utnyttes til og med i utvikling av karbonfangere. Det nytter ikke kun å satse på at teknologiske fremskritt skal bremse klimakrisen, men naturens klimaregulerende evne må vernes, styrkes og inkorporeres i teknologiutviklingen.

Et hav av muligheter – matproduksjon og bioplastikk

Å dyrke alger krever hverken kjemikalier, landareal eller ferskvann og er derfor er et mer bærekraftig alternativ til matproduksjon på land. Alger brukes både direkte som mat, men også som tilsetning i matvarer, helsekostprodukter, dyrefôr og gjødsel.

I tillegg utvikles måter alger kan erstatte plast– såkalt «bioplastikk». Fra alger kan man lage alt fra mobildeksel til vannflasker. Et par mastergradsstudenter i design ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO) har vært i dialog med forskere innen algene tang og tare, utviklet prosjektet «DYPP». Dette er et tverrfaglig prosjekt hvor de har designet en emballasje for frukt og grønnsaker hvor de dyppes i tarens cellulose, alginat, og alginatet blir en beskyttende hinne utenpå. Denne alginatemballasjen er både spiselig og sunn.

Nærmer seg slutten – og forhåpentligvis en start

Det nærmer seg slutten på semesteret og praksisoppholdet. Å jobbe med klimainformasjon har bragt med seg både opp- og nedturer; det er et spennende og komplekst tema, men maler også en mørk fremtid. Samtidig har nettopp det gjort det ekstra givende for meg å se hvordan ulike mennesker fra vidt forskjellige fagfelt kommer sammen om dette felles prosjektet- klimautstillingen. Det er nemlig vanskelig å ikke trekke linjer til at det må være dette som må til nå under en av vår tids størst utfordringer. Det vil ikke holde bare å utvikle ny teknologi, eller bare verne mer skog – en letting på klimakrisen må være et tverrfaglig, felles prosjekt med alle involvert! Nettopp derfor er massekommunikasjonen av klimavitenskap så viktig, og det illustrerer nødvendigheten av denne klimautstillingen. Jeg gleder meg til å se utstillingen når den står ferdig!

Av Elena Støvring Yran
Publisert 2. juni 2020 09:37 - Sist endret 2. juni 2020 09:37
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.