Å skape grønne endringer

Gjennom min praksisplass hos Sabima håper jeg å kunne lære mer om hvordan det er å jobbe som biolog og hvordan jeg kan bidra til å skape grønne endringer. Et av Sabimas hovedfokus er å sette naturkrisen på dagsorden, og det er utrolig spennende å kunne være en del av!

Myr ved vannkanten.

Den norske myra er under stort press. Foto: Vilde Åvesland Torp

Er du en av dem som skaffet deg en potteplante i 2020? Eller kanskje du allerede har en frodig hage eller balkongkasser med tomater. Når tiden i stor grad tilbringes i eget hjem kan det være koselig å fylle det med planter, de gjør det mer trivelig og er pene å se på.  Uansett hva slags plante du har, så trenger den mest sannsynlig jord. Men når det kommer til jord, så er det lett å gå i en felle som gjør deg til en miljøversting. De fleste sekker med jord som du får kjøpt i hagebutikker inneholder ofte store mengder torv, gjerne 100%. Torv er svært miljøskadelig, men heldigvis finnes det miljøvennlige alternativer.

Frem til nå har jeg brukt kunnskapen jeg har tilegnet meg så langt i bacheloren til å besvare spørsmål på eksamen og for å prøve å forklare til venner og familie hva jeg egentlig driver med, og hva jeg kommer til å bli. Begge deler er utfordrende. Jeg har enda ikke følt at jeg har utrettet noe særlig med den kunnskapen jeg sitter på, før nå. Nå får jeg muligheten til å bruke det jeg har lært gjennom studiet på praksisplassen min. I tillegg kan jeg kanskje finne ut litt mer om hva jeg kan jobbe med.

Myra er i fare

Som en del av politikk og kommunikasjonsgruppa i Sabima skal jeg blant annet være med å spre kunnskap om hvor viktig det er å ta vare på den norske myra. Myra er en naturtype som forsvinner med rekordfart. Allerede nå har en tredel av alle myrer i Norge blitt ødelagt. Det er svært bekymringsverdig at stadig flere myrer blir gravd opp og drenert. Myra er nemlig et tilholdssted for svært mange plante- og dyrearter. Mange av de artene som holder til på myra er helt avhengige av den for å leve. Blant annet bruker mange trekkfuglene myra som rasteplass, mange insekter har tilpasset seg til å leve i den fuktige og frodige naturtypen og mange moser og karplanter lever kun i myr. Men det er ikke bare er naturmangfoldet som påvirkes av at myra ødelegges.

I de norske myrene er det nemlig estimert at det er lagret minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp i 66 år. Når en myr graves opp så slippes karbonet som er lagret i myra ut som CO2. Dette skjer blant annet for å utvinne torv til hagejord. Men plantene dine vil være mer fornøyde med kompostjord. Kompostjord er ofte laget av hageavfall og lignende avfall, og er derfor mye mer miljøvennlig enn torv og mer næringsrik.

Plante i vinduskarmen.
Mange har nok, i likhet med meg, en potteplante i vinduskarmen. Foto: Vilde Åvesland Torp.

Hva kan du gjøre for å hjelpe myra?

Ved å spre informasjon om hvorfor alle bør velge torvfri jord og hvor det er mulig å få tak i håper jeg å bidra til at flere myrer bevares og at naturmangfoldet tas vare på. Så neste gang du skal kjøpe jord, enten det er til planten i vinduskarmen din eller til bedet i hagen, så bør du velge torvfri jord. Du gjør både deg selv, naturmangfoldet og klima en stor tjeneste ved å droppe jord med torv i.

Av Vilde Åvesland Torp
Publisert 16. mars 2021 12:57 - Sist endret 16. mars 2021 12:57
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.