Havet kan virke konstant og uslåelig, men artene som lever i det er fremdeles sårbare for menneskelig påvirkning. Marin bevaring er for lite utbredt i Norge, selv om havet er en av våre største inntektskilder. I tillegg er Norge ansvarlig for et utrolig stort havområde, som er viktig i livet til flere arter. Med Sabima bidrar vi med å bringe fokus på marinbevaring. Derav prosjektet Blå skoger, som symboliserer de store tareskogene. Gjennom dette prosjektet skal barn få et tidligere møte med underet under overflaten, og kanskje se hvorfor det er så viktig å ta vare på det.
Et møte med det ukjente (via en app)
Jeg har alltid elsket havet, det har alltid gjort en ellers litt kjedelig verden litt mer utrolig og mystisk. Hva gjemmer seg under overflaten? Eller i dypet hvor ikke engang lyset når? Det ukjente kan være skremmende, men det gjør det bare enda mer spennende å utforske det. En av mine oppgaver hos Sabima er å gjøre sånn at artene blir litt mindre ukjent. Jeg lager altså artsnøkler med artene man finner i fjæra. Dette skal legges inn i appen kalt Artsjakten, som er lagd for at alle kan registrere arter man finner i naturen. Supert for forvaltning og det å gjøre naturen enda litt mer spennende. Men den mangler foreløpig kategorier under marine arter, det er her jeg kommer inn.
Så langt har arbeidet med Sabima vært hjemmekontor og pc-arbeid, som dessverre ikke er en særlig god erstatter for hands-on arbeid og være ute i naturen. Heldigvis er det ikke så trivelig å vasse i fjæra i mars uansett, og arbeidet vårt er først og fremst å finne informasjon, noe internett og bøker er full av.
Så nå går dagene til å søke opp og spørre eksperter om de forskjellige artene man finner i fjæra. Det som overrasket meg var hvor stort fokuset var på tang og tare. Jeg som mange andre er fremdeles litt fanget av vrangforestillingen om at tang og tare er kjedelig. Det er ikke akkurat de mest action fylte artene. Men det betyr ikke at tang og tare ikke er utrolig. Ikke nok med at de skaper hjem til hundrevis av arter, de har også flere bruksområder som er nyttig for mennesker. Vi bruker det i mat, som sushi, og vi kan bruke de i medisin fordi de inneholder et utrolig stoff kalt alginat. Det betyr at noe så kjedelig som tare kan bli et fantastisk bidrag til moderne medisin. Kanskje noe enda mer utrolig gjemmer seg i tareskogene?
Det er et hav av muligheter, som man sier, men selv det vil gå tomt etter hvert hvis vi ikke er forsiktig. Tenk å se ut over det store blå å vite at det som er under overflaten er kun søppel og ingenting annet fordi vi var mer opptatt av å tømme det for resurser. Og det vil ikke lenger være noe mer å utforske og enda mer av det utrolig har forsvunnet fra verden. Heldigvis er ikke dette dagens sannhet. Underet under overflaten er der ennå for alle til å utforske og forhåpentligvis forelske seg i slik som jeg har. Jeg tror dette prosjektet vil gjøre akkurat det.
