Det er ingen argumentasjon fra min side, biologi er noe av det mest spennende man kan studere og det viktigeste man kan lære seg i våre tider. Men hva kan man egentlig bruke en grad i biologi til? Det er spørsmålet som lurer i bakgrunnen nå som bacheloren snart er i boks. Derfor valgte jeg arbeidspraksis siste semesteret i graden i håp om å bli noe klokere.
Vi blir alltid fortalt om de uendelige mulighetene etter en grad i biologi, men har ingen peiling på hva de er. I tillegg syns jeg det er vanskelig å se for meg hva jeg vil gjøre med livet mitt. Jeg lever mer i øyeblikket. Derfor trenger jeg mer kunnskap om jobbmarkedet får å komme noe nærmere et svar om hva jeg vil gjøre videre. Den beste måten å gjøre det på er å infiltrere et selskap som ansetter biologer. Dette er akkurat det arbeidspraksis tilbyr. I tillegg blir man presentert med en gyllen mulighet til å diskutere med andre biologer om hvordan de lyktes. Om dette ikke var nok får man i tillegg veldig tidlig og relevant arbeidserfaring og et nettverk innen arbeidsfeltet. Dette er gunstig senere i en søknadsprosess. Jeg fikk min praksisplass hos NINA.
Så hvem er egentlig NINA?
NINA står for norsk institutt for naturforskning. De publiserer mye forskning, men der jeg hører til er SCANDCAM prosjektet. Under dette prosjektet er det satt ut en haug med kameraer i Oslo og trønderlag områdene som blinker i vei når dyr passerer. Kameraet tar en bildeserie på 3 bilder hver gang det er utløst av en kombinasjon av bevegelse og varme. Slik får man en oversikt over hvor arter befinner seg i vår norske natur. Det blir spesielt brukt til å registrere de fire store rovdyrene i Norge, jerv, bjørn, ulv og gaupe, men samler også dyrebar data til et utallige av andre mulige prosjekter.
Det jeg har fått tatt del i så langt er å sortere bildene de utplasserte kameraene tar. Vi ser gjennom alle bildene først for å finne alle bilder av de fire store rovdyrene. De må registreres for å holde oppsyn med aktiviteten deres. Vi ser også etter fine bilder til nettsiden. Alle bildene blir så sendt inn til et sorteringsprogram. Når det er gjort må vi gå gjennom alle bildeseriene en gang til for å sjekke opp at sorteringsprogrammet har gjort riktig. Dette er høyst nødvendig da den ikke er like flink å gjenkjenne alle dyr. Jeg har allerede opplevd en saueflokk som har blitt registrert både som bjørn, villsvin og ku i ulike bildeserier, så programmet er nok litt forvirret stakkar. Noen bildeserier får veldig dårlige bilder også, slik at det er vanskelig å se hva det kan være. Bildene blir så eksportert opp på nettsiden. Her kan alle som vil se de og holde seg oppdatert på hvilke dyrearter som tråkker i deres område.
Starten på dette året har vert sterkt preget av corona pandemien med lock down og hjemmekontor. Derfor føler jeg meg så ekstra heldig som har fått en plass sammen med NINA. Det er utrolig koselig å møte opp på jobb og bruke dagen på å se på bilder av søte dyr. De er lette å bli fasinert av og der er mange bilder som er kilde til en liten latter. Dette er nok et fint sted å være for å utforske karriere mulighetene. Kanskje jeg finner ut av hva jeg vil bli når jeg blir stor på slutten av dette oppholdet.
