Hjelp fra botanisk hage
Turen går til Botanisk hage for at jeg skal få sett hvordan rognetreet ser ut nå i februar, slik at jeg kan lære hvilke andre kjennetegn enn blader og bær som kan brukes til å identifisere rogn. Hvordan barken ser ut og hvilken form treet har kan også si mye om hvilket tre du ser på. Rognetrær har glatt, grå bark og er som regel ikke så veldig høye. Når jeg ser på treet i botanisk hage legger jeg også merke til at grenene peker mer opp enn ut og at treet har en ganske oval form. Deretter er det bare å begynne jakten på et tre som ser likt ut, slik at jeg kan få med meg noen greiner.
Rogn er en viktig del av livet til en møllart som heter rognebærmøll. Hunnrognebærmøll sniffer seg frem til rognebærene og legger eggene sine der, slik at larvene hennes får nok å spise når eggene klekkes. Problemet for møllen, og for oss, oppstår når det er dårlige år og få bær på rognen.
Går ut over eplene
De årene det er få rognebær, må rognebærmøllen finne en nødløsning. Til eplebønders besvær er redningen for møllen epler. De legger eggene sine på utsiden av eplet, og larven borer seg gjennom skallet etter den klekker. Larvene tilbringer sine glade dager i eplet; kravler, spiser og koser seg. Det kan man se når man åpner eplet når det er modent. Det får nemlig mange brune streker og spor i fruktkjøttet, og er ødelagt. Plantevernmidler kan benyttes for å hindre angrepene, men mange av midlene som fungerer mot rognebærmøll er ikke lov til å bruke med mindre man vet helt sikkert at det er nødvendig, og man må søke om lov. Hvordan vet man om det er nødvendig eller ikke, år for år, slik at man få søkt i tide?
Noe som kan hjelpe er å bli varslet om faren for angrep på eplene er stor eller liten. Dette gjør at man på forhånd vet om man skal søke om lov til å beskytte med sprøyting. Dette kan rognetrærne hjelpe til med.
Etter en lang dag i snøen har jeg endelig kommet hjem med noen greiner. Så er det bare å lage seg en kaffekopp og starte med å skjære i knoppene på greinen. Når jeg åpner dem prøver jeg å se om jeg finner antydninger til at disse knoppene vil bli blomster eller ikke. Dette kan man se ved at i blomsterknopper ser innholdet litt ut som bitte små tovede kuler, mens de knoppene som bare skal bli blader ikke har noen tydelig kulestruktur.
Min praksisvert; Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), vil finne ut av om man kan se om det blir blomster eller ikke allerede i februar. Antall blomster på rogna kan nemlig indikere antall bær høsten vil bringe. Om det er få kan man allerede på vinteren si noe om hvor stor sjansen er for at høstens epler blir angrepet.
