En uventet reise
Se for deg at du er på ferie på landsbygda i Japan. Det er en varm kveld, og du bestemmer deg for å gå en tur før det blir for mørkt. På stien foran deg oppdager du at det sitter en gigantisk gresshoppe. Denne gresshoppen må være unik, tenker du. Og er du litt som meg, har du kanskje også allerede tenkt tanken om hvorvidt du kan fange den og ta den med deg hjem til Norge. Gresshopper er i flere kulturer ansett som lykkebringende, så en unormalt stor gresshoppe må jo være jackpot? Ved første tanke er kanskje det å fange gresshoppen det største problemet, men etter det, hva kan vel gå galt?
Arbeidspraksis hos VKM
Gjennom studiet biovitenskap har jeg vært så heldig å få praksisplass hos Vitenskapskomiteen for mat og miljø, også kjent som VKM. VKM er en komité som utarbeider vitenskapelige risikovurderinger, hovedsakelig på bestilling fra mattilsynet og miljødirektoratet. Når en risikovurdering skal utarbeides, fungerer VKM som et oppsamlings- og sorteringssystem for kunnskap. Eksperter hyres inn, forskningsartikler leses, og all relevant kunnskap blir sammenfattet i en rapport. Rapporten sendes til Miljødirektoratet, hvor kunnskapen brukes for å utarbeide råd og anbefalinger til myndighetene.
Når du etter mye slit endelig får fanget den lykkebringende kjempegresshoppa, er det på tide å reise hjem til Norge. Etter flyturen blir du stoppet i tollen, men du som ikke en gang rakk Tax-Free ’en tenker at dette er null stress. Tollerne som romsterer i bagasjen din, får derimot et alvorlig drag over ansiktet når de finner gresshoppa. Det å importere fremmede organismer er nemlig ikke alltid tillatt. Hvor stor skade kan en enkelt gresshoppe egentlig klare å gjøre, tenker du? Nettopp dette er det VKMs jobb å finne ut, og det er dette som kalles en risikovurdering.
Hvordan forskning spår fremtiden
Dersom det er mulig, ønsker VKM å belyse fremtidige utfallscenarier i risikorapporten. Her hadde det nok vært kjekt å kunne dra frem en spåkule, men som biologer forholder vi oss til vitenskap og dokumentert forskning. Gjennom artskunnskap, økologi og historie kan det faktisk kartlegges hvilke fremtidsutsikter en japansk kjempegresshoppe vil ha i norsk natur. Kunnskapen om hvorvidt den vil kunne unnslippe fangenskap, overleve den norske vinteren eller true andre arter som allerede finnes i Norge, er deler av verktøyet biologer bruker for å spå fremtiden. Her vektlegger vi alvorlighetsgrad, samt hvor sannsynlig hvert utfall er, og vi undersøker om lignende situasjoner allerede har skjedd i andre land.
Veien videre
Det må nok være sant at gresshopper er et symbol på lykke, for det viser seg at både du og kjempegresshoppa kom dere gjennom tollen. Det å importere gresshopper til Norge er faktisk ikke så strengt som det man kanskje skulle tro. Forhåpentligvis har noen allerede vurdert at import og hold av japanske kjempegresshopper ikke vil utgjøre en risiko for den norske naturen, og kanskje konkluderte de med at den kalde norske vinteren er for tøff. Så nå blir det opp til deg å gi den et trygt og godt hjem, og forhåpentligvis trives den så godt at den aldri forsøker å rømme.
Vi lever i en stadig forandrende virkelighet, og hvis man klarer å skille fakta fra «fake news», så vet man at klimaendringer vil spille en stor rolle for hvordan fremtiden kan se ut. Dersom temperaturen på Jorda fortsetter å øke, blir det trolig mulig for ville japanske kjempegresshopper å overleve i Norge. Kanskje blir det min rolle i verden å kartlegge utbredelsen av japanske kjempegresshopper i Norge? Kanskje kan jeg allerede ha spådd fremtiden?
