Å vekke interesse for naturen
Da jeg søkte praksisplass hos Besøkssenter Våtmark Oslo hadde jeg et ønske om å bidra med å gi barn og unge glede av naturen. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var akkurat dette besøkssenteret drev med. Som navnet antyder er det hovedsakelig kunnskapsformidling om våtmark som står i sentrum, men også biologisk mangfold generelt. Den brede målgruppen er barn, unge og voksne. Jo flere mennesker som har kunnskap om naturen, desto flere kan være med å bevare den, og da er det lurt å starte mens fremtidens voksne er små.
Løsningsorienterte
Før pandemien ble besøkssenterets avdelinger Lilløyplassen og Østensjøvannet brukt til undervisning. Nå reiser vi rundt til barnehagene og skolenes nærområder, noe som er veldig interessant. Det kan være stor forskjell på hva vi ser og opplever på Grünerløkka i forhold til mulighetene vi har i Kongeskogen på Bygdøy. I forbindelse med dette har jeg sett hvor løsningsorienterte og fleksible naturveilederne ved besøkssenteret må være. Er det ikke nok snø til å se rådyrspor? Da løses det med skattejakt etter bilder, en favoritt hos barna. For å kalle på fugler blir det tatt frem en liten bokfink-bamse som kvitrer - til barnas store begeistring. Hjelpemidler som dette gir dagene variasjon, noe jeg setter pris på.
Mange inntrykk
I tillegg til at de forskjellige naturveilederne har sine opplegg, vil også barnas engasjement, førkunnskaper og nysgjerrighet spille en stor rolle når det kommer til undervisningen. På gode dager, som er nesten alltid, gir barna oss flust med spørsmål, store smil og overraskende fjes. På den andre siden har vi opplevd at 14 kuldegrader kan by på utfordringer når det kommer til konsentrasjon og humør – uansett hvor tykk parkdressen er. Heldigvis kommer smilene alltid tilbake etter en runde med «piggsvinet kommer». Det er ikke bare barna som trekker på smilebåndet i løpet av undervisningen. Det er ekstra gøy å være praksisstudent når publikum er engasjert i det vi prater om. Jeg husker spesielt skepsisen en av naturveiledere ble møtt med da han fortalte femåringene at fugler egentlig er dinosaurer, eller den store latterkulen som rommet skogen da en annen naturveileder viste frem sin medbrakte harebæsj på glass.
Takknemlig
Noen uker inn i praksisoppholdet føler jeg meg heldig som får bruke deler av studiehverdagen ute i naturen sammen med dyktige naturveiledere og nysgjerrige barn. Når lesesalene har vært stengt har praksisen vært et lærerikt pusterom som har gitt en stor boost for motivasjon og humør. Å se hvordan et trygt og morsomt læringsmiljø kan gi barn kunnskap og nye erfaringer har vært veldig givende. Jeg gleder meg til å fortsette. Forhåpentligvis kan jeg være med på å inspirere noen til å lære enda mer om natur og bevaring i fremtiden. Planen videre er å utvikle et eget undervisningsopplegg - det blir spennende!
