Tilbake til niende klasse, praksisplass hos NIBIO

Man følger i sine foreldres fotspor er et ordtak jeg har hørt mye under oppveksten og senere i livet. Som 14 åring fikk jeg jobb under arbeidsuken på jobben til pappa i det som da het Jordforsk, det er nå er en del av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Jeg ble satt til å gjøre forskjellige småoppgaver som de kunne la en 14 åring holde på med. Jeg drev blant annet med arkivering av myrarkivet, og jeg kuttet grønnsaker som skulle brukes til kompostering. Dagen før jeg skulle avslutte arbeidsuken min ble jeg syk, og husker godt en feberfantasi der jeg arkiverte myrarkivet i det som føltes ut som evigheter. Etter det marerittet av en feberdrøm bestemte jeg meg for aldri å jobbe der igjen. Å følge i min fars fotspor var ikke lenger veien for meg. Men nå etter 15 år setter jeg igjen mine føtter på Ås og NIBIO, denne gangen med praksisplass, mer kunnskap og muligheten til å arbeide med ett spennende prosjekt.

Urbygningen på NMBU

Urbygningen på NMBU. 

Om Prosjektet

Prosjektet går ut på å lage showcases der man kan se hvordan fullskala urbant jordbruk kan se ut og fungere i det virkelige samfunn. Det heter SiEUgreen og går over flere landegrenser til Danmark, Tyrkia og Kina. Prosjektet kan best vises med den delen som skulle ha foregått i Fredrikstad, der et leilighetskompleks skulle gjøres mest mulig selvforsynt. Ved gjenbruk av matavfall til bruk i kompost for fellesgartneri og balkonghager, og gjenbruk av urin og ekskrementer til varme, gass og plantenitrogen ville leilighetskomplekset være et lite næringskretsløp. Men i Fredrikstad som i mange andre prosjekter, skjer det også endringer og komplikasjoner. Det har gjort at det nå heller skal vises som en Showcase på Universitetet i Ås.

Tilbake på Ås

Da jeg kom tilbake til Ås for første gang igjen på 15 år hadde jeg mange spente tanker om praksisplassen. Har jeg kunnskaper nok? Får jeg muligheten til å være her nå i disse Coronadager? Hva skal arbeidsoppgavene mine gå ut på? Vil jeg bli sendt tilbake på myrarkivet for å arkivere? Heldigvis lærte jeg fort at myrarkivet og feberdrømmene mine fra 15 år siden ikke skulle være aktuelt under arbeidsoppholdet mitt. En bør ble løftet fra mine skuldre. Videre fikk jeg vite mer om oppgaver jeg skulle holde på med fremover i praksisen. Jeg ble gitt mange oppgaver jeg aldri hadde gjort før, derfor virket alt litt skremmende i starten.

Mine oppgaver

Varmikompost i butikkjøpt komposter.
Vermikompost i butikkjøpt komposter.

Etter første møte på Ås kom en ny bølge med Coronavirus i denne regionen, og det ble fort avtale om hjemmekontor. På hjemmekontoret fikk jeg i oppgave å lage balanseark på Excel for å finne næring i kompost og sette det opp mot hvor mye næring grønnsaker trenger for å vokse. Det virket som en stor oppgave til å begynne med, men researchtrening til oppgaver på UiO hjalp meg med å finne tall som jeg kunne bruke til regningen. Heldig som jeg var fikk jeg etter 2 uker lov til å være tilbake på Ås, denne gangen for å skitne til henda og gjøre litt fysisk arbeid. En del av prosjektet er vermikompostering som er kompostering med mark. Mark spiser og filtrerer plantemateriale og legger igjen næringsrik jord som kan brukes til plantevekst. Den næringsrike jorden vil bli tatt ut av bunnen på komposteringsboksen, mens nytt plantemateriale og matavfall blir lagt på toppen som marken vil krype til og spise. Igjen en ny oppgave som jeg hadde lite erfaring med, men med litt kunnskaper fra 14 år gamle meg og ny lærdom fra kollegaer gikk det fort i boks.

Bildet kan inneholde: rektangel, tre, merker i treverket, komposittmateriale, hardved.
Selvlaget vermikomposteringsboks.

En måned etter

Nå etter 4 uker i nytt arbeid har jeg mer selvtillit i hva jeg driver med, jeg føler jeg bruker mye av det jeg har lært i tidligere kurs, jeg får en god følelse etter en lang dag på jobb og viktigst av alt jeg har ingen mareritt om myrarkiver lenger. 14 år gamle meg hadde nok aldri trodd at det var dette jeg kom til å drive med 15 år senere og han hadde nok protestert. Men 29 år gamle meg ser med godt mot på mine neste måneder hos NIBIO og jeg tar meg selv i å tenke mer og mer «Kanskje jeg skal følge i mine foreldres fotspor likevel?»

Av Ola Lødøen Vethe
Publisert 16. mars 2021 13:06 - Sist endret 16. mars 2021 13:06
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.