Bærekraftig skogbruk

Skogen huser svært mange utrydningstruede arter, som står i fare for å forsvinne hvis ikke vi tar vare på skogen. I tillegg er vi mennesker avhengige av de godene og verdiene skogen gir oss. Så hvorfor behandler vi ikke skogen bedre?

Hogstmaskin hugger ned trær

Hogstmaskinen hogger ned utvalgte trær og lar de andre stå igjen. Foto: Vilde Åvesland Torp

Du har sikkert sett det før, en brungrå slette med noen få trær stående igjen. Resten av trærne ligger i stabler langs en skogsbilvei. Området bærer stort preg av flatehogsten som er utført der. Flatehogst skjer ved at alle eller de aller fleste trærne i et område hugges ned, og nye trær blir som oftest plantet. Det er stille der, ingen fuglekvitter, ingen rasling fra insekter. Alle de nye trærne som blir plantet legger ikke til rette for at nytt liv skal vokse frem. Flatehogst ødelegger mange av de viktige verdiene vi har i skogen. Men heldigvis finnes det måter å ta vare på skogen, samtidig som det drives et bærekraftig skogbruk.

Skogens verdier

Skog er en viktig ressurs, og skogbruk er en viktig næring i Norge. Men skogen er mer enn bare penger. Skogen gir livsgrunnlag til svært mange arter, den beskytter oss mot effektene av klimaendringene og den gir oss fantastiske naturopplevelser. Skogen dekker 38% av Norges landareal. Noen tenker kanskje at dette høres veldig mye ut. Så hvorfor er det så farlig med skogen når vi har så mye av den?

Siden 60% av alle artene i Norge finnes i skogen, så er den skogen vi har svært viktig. Skogen tilbyr varierte levesteder med et stort grunnlag for liv. Hvis vi ikke tar vare på skogen, kan vi miste veldig mange arter. For av de rødlistede artene vi har i Norge finner vi ca. halvparten i skogen. Skogens verdier kan fort forsvinne hvis vi fortsetter med flatehogst på det nivået vi gjør i dag. For å kunne ta vare på artene våre og samtidig fortsette med skogbruk, er lukket hogst en av løsningene.

Lukket hogst handler om å hogge hogstmodne trær, men samtidig la det stå igjen nok trær til at artene som lever der kan trives og for at skogen fortsatt skal være robust nok til å tåle hardt vær. Ved at kun utvalgte trær hugges, så blir det en variert aldersstruktur i den gjenværende skogen. Et av hovedproblemene med flatehogst er at alle trærne som plantes etter hogst er like gamle. Og det høres kanskje ikke ut som et stort problem, men naturen trenger variasjon. Trær i ulike aldre tilbyr ulike levesteder til arter. Ved lukket hogst bevares aldersstrukturen, samtidig som de naturlige prosessene ivaretas. Naturlige prosesser som at døde trær brytes ned og at karbon som er lagret i bakken forblir der, er noen av mange fordeler ved lukket hogst. Gjennom lukket hogst kan man bevare de viktige verdiene vi har i skogen, samtidig som vi kan drive skogbruket videre.

Skog
En skog med variasjon og livsgrunnlag er viktig for både dyr og mennesker. Foto: Vilde Åvesland Torp

Mitt arbeid for å bevare skogen

Som praksisstudent hos Sabima har jeg fått i oppgave å spre informasjon om lukket hogst, gjennom en informasjonsfilm. Jeg skal samarbeide med Oslo kommune, som har mye erfaring med lukket hogst. I den filmen skal jeg vise folk hvorfor det må skje en endring i Norsk skogbruk. Ved å vise de store verdiene som finnes i skogen håper jeg å inspirere folk til å ønske en mer variert skog. En skog med liv og lyd. En skog med livsgrunnlag for de artene som er helt avhengig av den. På en gråbrun slette uten trær er det lite liv, i motsetning til i en frodig og variert skog. Vi må ta vare på den skogen vi har, for å kunne bevare de artene som lever der.

Av Vilde Åvesland Torp
Publisert 23. apr. 2021 11:44 - Sist endret 23. apr. 2021 11:44
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.