Der land møter vann

399 760 850 000 000 kr. Et tall så stort at det er lettere å si «uforståelig mye penger». Dette tallet regnes som den årlige verdien av de tjenester og ressurser som hentes ut fra våtmarksområder verden rundt [1].

Fugler på østensjøvannet.

På og ved Østensjøvannet i Oslo er det observert over 220 fuglearter, hvorav omtrent 40 arter hekker årlig [3].

Våtmark er småvann og innsjøer, dammer og tjern, sumpområder, myr, bukter og elver. Fellesnevner: oversvømmelse store deler av året, med perioder med tørke. Med andre ord: der land møter vann.

Før jeg startet praksisen min hos Besøkssenter Våtmark Oslo hadde jeg ikke gjort meg så mange tanker om dette begrepet. Nå vet jeg at våtmark er helt essensielt for livet i naturen, inkludert for oss mennesker. Tjernet ved den lokale lysløypa og myra utenfor hyttedøra har stor verdi – mer enn man kanskje skulle trodd.

Myr med myrull
Torvmyrull (Eriphorum vaginatum) er vanlig på myr på fjellet.

Når noe har stor verdi, er det vesentlig at det vedlikeholdes og tas vare på. Hele 10% av Norges areal dekkes av våtmarksområder [2]. Det betyr at vi har mye vi skal beskytte. Men hva gjør våtmark så verdifullt? Under har jeg plukket ut tre gode svar fra Miljø- og klimadepartementet [2], spesielt gjeldende for Norge.

  1. Enkelte planter som lever i våtmark, kan suge opp vann tilsvarende 40 ganger sin egen vekt.

Det betyr at våtmark bidrar med å dempe virkningen av flom og tørke. Vannet som suges opp kan deretter slippes sakte ut igjen. De siste årene har vi sett flere tilfeller av flom både i Norge og andre steder i verden. Disse plantene kan sørge for at flommen blir lavere enn ellers.

  1. Myrområder i Norge lagrer en mengde karbon som tilsvarer landets årlige klimagassutslipp i 66 år, omtrent 3500 millioner tonn CO2.

For eksempel vil utbygging av veier over myr slippe ut unødvendige mengder med karbon til atmosfæren, slik som hogst i regnskogene gjør.

  1. Et stort biologisk mangfold avhenger av våtmark.

I tillegg til å være levested for mange arter, både planter og dyr, avhenger mange fuglearter av våtmark for hekking. Grunnet reduksjon og endring i areal og tilstand av våtmark, er det omtrent 19 våtmarkarter på Norsk rødliste for naturtyper. 14 av disse vurderes som truet.

Stokkand på vannet
Stokkand ved Østensjøvannet i Oslo. Disse er blant fuglene som trenger våtmarksområder til hekkesesongen.

Vi kan trygt oppsummere med at vi må ta vare på våtmarkene. Den svimlende pengesummen vi ble møtt med tidligere, gir kanskje mer mening nå. I tillegg til de tre punktene over, bidrar våtmarkene med blant annet forbedret vannkvalitet bygningsmaterialer, rekreasjon og gode opplevelser. Våtmark sørger også for bær til multekremen!

 

Referanser:

[1] Markant (2020, 2.februar). Norges regnskog. https://lillestrom.mdg.no/nyhet/norges-regnskog/

[2] Klima- og miljødepartementet (2020, 2.november). Våtmark. https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/vatmark/id2339659/.

[3] Wikipedia (2021, 9.april). Østensjøvannet. https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stensj%C3%B8vannet.

Av Hanna Myhre Walbækken
Publisert 23. apr. 2021 12:16 - Sist endret 23. apr. 2021 12:16
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.