I forrige innlegg på denne bloggen skrev jeg om hvordan vi kan si noe om hvor stor mengde epler som blir ødelagt av at rognebærmøll legger egg på dem. Men hva skjer når eplene er høstet og vinteren setter inn? I rognebærmøllens vanlige livssyklus klekkes larvene på rognebær, og larvene kryper inn. Vi vet at larvene forlater rognebæret når den har spist seg god og fet, og at puppen som dannes faller på bakken hvor den overvintrer. Det vi nå trenger å finne ut av er om rognebærmøll-larvene gjør det samme når de klekkes på epler, eller om larvene som klekker på epler ikke overlever. Dette er viktig å finne ut av fordi det kan hjelpe oss med å forutse rognebærmøllproblemer. Klarte rognebærmøllhunnen å redde eggene sine ved å legge dem på epler når det ikke var noen rognebær å finne?
Hva skjer med larvene?
Forskere vet faktisk ikke! Vi vet ikke hva som skjer med larvene som klekkes i epler. De brune sporene som går på kryss og tvers i eplene som er angrepet tyder på at de ikke finner så lett frem der inne. Det er kanskje ikke så rart når de er vant til små bær med mykere fruktkjøtt å kravle i. Men mer enn dette er vanskelig å si sikkert. Derfor er vi nødt til å sette i gang med å forske mer på hva som skjer med larvene som klekkes i epler.
Klekkefeller er et verktøy biologer bruker for å se hvor mange insekter det finnes på et bestemt område. De kan plasseres på bakken eller på vann i områder man vil undersøke. Fellene er designet slik at insekter som nettopp har blitt fullmodne individer ikke kan unnslippe. Det som er praktisk med denne måten å fange insekter på er at du vet nøyaktig hvor alle individene kommer fra fordi de har blitt voksne og flyvedyktige i fellen.
Det finnes feller som fanger insektene i væske slik at de drukner, og det finnes feller som bruker klissete lim slik at insektene setter seg fast. Formålet med fangingen av insektene er ofte det som avgjør hva slags felle man bør bruke.
Hvem sitter på limpinnen?
I prosjektet i NIBIO vil vi unngå å bruke væske fordi det blir vanskeligere å artsbestemme fangsten. Se for deg to havregryn, ett som har ligget i vann i to døgn og ett som har ligget på benken. Det er lettere å se for seg formen og strukturen på det tørre enn det våte grynet ikke sant? Vi må kunne artsbestemme de små insektene vi fanger, slik at vi vet om vi har fanget de rognebærmøllene vi er interessert i eller om vi har fanget noe helt annet.
Klekkefeller kan benyttes for å finne ut mer om larvene i epler ved å plassere dem i områder der epler var angrepet høsten før. Om klekkefellene fanger mange rognebærmøll som er voksne og flyvedyktige kan vi kanskje anta at dette er de samme larvene som ødela eplene i fjor som har overlevd, og at de kan angripe på nytt i år. Selv om de foretrekker rogn, er det jo lettvint å legge egg på epler når de våkner i en eplehage.
Om vi finner ut av hva som skjer med larvene i eplet vil vi ha mer kunnskap om mengde rognebærmøll og sannsynligheten for at de angriper eplene i kommende sesong. Dette kan kombineres med kunnskapen om tilgjengeligheten på rognebær for å gi et mer nøyaktig og troverdig varsel til dyrkerne. Hvis vi finner ut at de ikke overlever like godt i epler som i bær, kan vi anta at det blir færre rognebærmøll i sesongen etter det har vært angrep på eplene. Om det er et godt rogneår med mange rognebær i tillegg vil faren for angrep på høstens epler være mindre.
