Nå har det gått 2 måneder siden jeg startet i NIBIO og jeg føler meg mye mer komfortabel i mine oppgaver. For å forklare hvordan mitt lille kretsløp i drivhusene på Ås fungerer la meg gå gjennom en dag på jobben.
Bokashi
Noe jeg starter dagen med på NIBIO er å ta frem Bokashien. Bokashi er en Østasiatisk måte å konvertere matavfall til gjødsel. I stedet for den klassiske måten der man legger planteavfall og mat i en binge for så å la det sakte bli omgjort til jord, er Bokashi en måte å fermentere matavfallet til gjødsel. Bokashien er i en lufttett boks som gjør at lukten ikke tiltrekker seg innsekter og dyr. I bunn av boksen er et gitter som væske kan renne gjennom, væsken vil så bli samlet opp i et separat rom. Væsken kan så tappes og egner seg svært godt til bruk som plantenæring. Hovedrommet er der man legger matavfallet, og når matavfallet fylles ett stykke opp strør man over med bokashi-strø som vil starte en fermenteringsprosess med bakterier. Når Bokashien har stått og godgjort seg en stund kan man bruke den til hagegjødsling ved å grave ned det fermenterte matavfallet i blomsterbedet eller lage sin egen jordblanding. Blomsterbedet er hvor Bokashimaterialet vanligvis havner, men for meg og mine forsøk går det videre til neste steg.
Kompost trommelen
Etter at Bokashien er tatt frem sjekker jeg hvordan det går med komposttrommelen. Som det høres ut som er det en trommel der kompost kan godgjøre seg, dette i en prosess som kalles varmkompostering. Trommelen som vi bruker er delt opp i to kamre som kan stenges for å gjøre den lufttett. Inne i komposteren pga varmen vil det gå mye raskere å dekonstruere materiale enn det ville gjort i en kald kompost, det gjør at det vil ryke fra kamrene der prosessen foregår. Varmen gjør at det kan korte ned dekonstruksjonen fra måneder til noen få uker. Bokashi komposten går så oppi ett ledig kammer, blandet med diverse plantemateriale og andre ting som vi vil teste effektiviteten på. Videre tømmer jeg de kamrene i kompost trommelen som det har vært en varmeprosess i og er ferdig med å ryke. Denne komposten kan brukes i hagen eller til det jeg bruker den i, som er vermikomposten.
Vermikomposten
Neste steg i arbeidsdagen min er altså vermikomposten, eller markkomposten som den er mer kjent som. Jeg sjekker først om det er noen levende mark i kompostene jeg har laget fra bunnen av. Etter litt roting i komposten og jeg har funnet noen sprellende mark, mater jeg marken med den ferdige varmkomposten. Da jorden som marken legger igjen i bunnen av komposteren er veldig næringsrik plantejord kan den så bli brukt videre i siste steget i mitt lille kretsløp som er til planting.
Plantene
Til plantingen kan enhver av de tre kompostene brukes. Det er mye diskusjoner om hva som er best av de forskjellige kompostene. Derfor har jeg som jobb å teste forskjellige blandinger av kompost og plantejord mot hverandre. Et av eksemplene er chilliplantene mine som enten har en 100 % plantejord, 25 % vermikompost/75 %plantejord eller en 100 % vermikompost blanding. Alle de forskjellige plantene blir så sjekket og målt, før jeg skriver ned all info i loggboka mi. Etter hvert skal det jeg har funnet ut bli skrevet ned og lagt ut på Commurban appen. Appen er en planteapp der alle kan legge ut info eller nyttige tips og triks når det kommer til vekst av planter. Appen er tilgjengelig for alle og kan lastes ned på Iphone( eller Android)
Siste steg i dagen min er det viktigste når det kommer til plantevekst og kompostering, det er selvfølgelig å vente. Med tid kan jeg la komposten godgjøre seg og jeg kan la plantene vokse seg store og fine. Høsting av planter vil være det siste steget når tiden kommer til det. Da kan grønnsakene brukes til mat og rester av plantene vil bli avfall, det gir igjen grunnlag for en ny kompost. Og slik ender mitt lille kretsløp på Ås.
