Usynlig spenning
Jeg pipetterer en blank, tyntflytende løsning. Den ser ut som vann, men skjuler millioner av små molekyler DNA. Løsningen skal blandes med en annen blank løsning, som ser lik ut, men som inneholder andre ting som trengs for å bearbeide DNA. Mikroskopiske volumer av identiske væsker blandes, varmes, renses, fjernes, ristes og kjøles. I timevis, eller kanskje dagevis, kan man sitte slik og holde på med et lite rør. Alle prosessene som skjer i den lille dråpen i bunnen av røret er et usynlig, bittelite mysterium.
Varierte oppgaver
Tross strenge tiltak går hverdagen på NSC videre. Covid-19-analysering er fortsatt en sentral oppgave; maskinene piper dagen lang og lyset står på til langt på kveld. Men dette er langt fra alt som skjer! På NSC får jeg muligheten til å jobbe med mange forskjellige prosjekter. Hvert eneste prosjekt er et eget mysterium. Det er en lang vei med mange utfordringer fra start til slutt, før man forhåpentligvis kan bryte ut «Eureka!» og sitte igjen med et svar.
Et spennende prosjekt jeg har hjulpet til med er å undersøke gener bak en hodeskalle-sykdom. Det er flere mulige gener bak sykdommen, og vi har jobbet med å validere disse. Først fikk jeg lære å designe primere som brukes under DNA-kopiering og sekvensering. Du kan faktisk sitte i stua di og designe og bestille disse primerne! Ved hjelp av diverse databaser kan du finne den riktige DNA-biten, også kan du bestille den for noen få kroner og få den på døra neste dag, hele veien fra for eksempel Tyskland. Like enkelt som å bestille fra Foodora (nesten)! Før sekvenseringen må DNA kopieres, og for å få til dette best mulig testet vi ulike kombinasjoner av temperaturer og løsninger for å få best resultat. Etter kopieringen renses prøvene og kan sendes til sekvensering. Ved hjelp av resultatene fra sekvenseringen kan vi se om genene stemmer. Dette kan brukes til å oppklare det genetiske mysteriet bak sykdommen, og det uten hjelp av en viss privatdetektiv med hatt og bart.
På NSC jobbes det også med celler. Jeg har fått hjulpet til med bearbeidingen av en fersk Thymus, som er en lang og komplisert prosess. Dette er et organ som er viktig under modningen av immunceller, og som sitter bak brystbenet. Thymusen skal skjæres opp, cellene skal løses opp, noen celletyper skal fjernes (som røde blodceller), døde celler skal fjernes, cellekonsentrasjonen skal måles, i tillegg til mye annen bearbeiding. De isolerte cellene kan så brukes i andre eksperimenter, og skape nye mysterier som venter på å bli løst. Dette var bare to av prosjektene jeg har jobbet med, og det er svært morsomt og lærerikt å få være med på slike kompliserte prosesser som en liten bachelorstudent!
Nye svar og nye spørsmål
Jeg ser ned på den lille dråpen i det lille røret. Kanskje det er bare en dråpe vann, kanskje jeg bare har tullet med dere hele tiden. Men nei, denne lille dråpen er resultatet av mange timers arbeid, både av meg og andre. All denne jobben ned i den lille dråpen, uten å vite om feil har skjedd på veien eller om vi vil få resultater i det hele tatt. Et mysterium der svaret ikke avsløres før på slutten. Kanskje hjelper resultatene dine deg et steg nærmere svaret du leter etter, eller kanskje resultatene dine bare gir deg flere spørsmål. Akkurat som i (påske)krim er biologi et hav av spørsmål som man prøver å finne svaret på, med arbeid som sakte, men sikkert bygger seg opp mot den spennende avsløringen!
