Guano (fra inkaspråk: wanu) er næringsrik sjøfuglmøkk. Naturen liker ikke å sløse, alt kommer til nytte og er en del av et større kretsløp, også sjøfuglmøkk. Inkaene brukte guano som gjødsel til avlingene sine og forsto at sjøfuglene gjorde naturen svært frodig. Den som forstyrret sjøfuglene kunne få dødsstraff. I dag vet vi at guano har flere positive effekter på artsamfunn og økosystemer.
Det hvite gullet fra Peru
Europeerne dro på oppdagelsesferd til Sør-Amerika og ble svært interessert i inkaenes gjødslingsmetode. Før oppfinnelsen av kunstgjødselet, ble utvinning av guano en stinkende stor business. På Chincha-øyene i Peru samlet millioner av sjøfugler seg for å hekke. År etter år trampet fugleføttene rundt og dannet et 30 meter tykt guanolag. På 1800-tallet ble guanoen eksportert ut av Sør-Amerika til Europa og Nord-Amerika. På den ene siden av jorda spirte åkrene og mettet mange munner. På den andre siden forårsaket den verdifulle Chincha-guanoen krig og slavearbeid. I flere tiår gravde slaver seg ned i de hardpakka massene av guano. Mange døde og inhalering av guanostøv gjorde mange syke. Guanoen har forårsaket mye lidelse og Chincha-øyene ser alt annet enn frodige ut. Så hvor på jorda gjør guano naturen næringsrik og frodig?
Global gjødsling
Guanoen samles ikke bare på ett sted slik vi ser på Chincha øyene, men forsvinner ut i naturen. Sjøfuglene utforsker havet, slår seg ned på ensomme øyer og langs forblåste kystlinjer. De farer over fastlandet og følger et nettverk av elver og innsjøer. På reisen gjødsler sjøfuglene planter og alger i mange ulike økosystem som igjen blir spist av sultne insekter og krepsdyr. Disse blir igjen mat for fisk i havet eller større dyr. Og hvem vet, kanskje blir nettopp denne fisken middagen din eller et nytt sjøfuglmåltid? Guano bidrar positivt i næringskjeden fordi det tilfører viktige næringsstoffer i naturens kretsløp. En av de mest illustrerende historiene om guanoens magiske kraft er fra øya Surtsey utenfor Island.
Surtsey og frøspredning
Et voldsomt vulkanutbrudd under vann formet øya Surtsey. Her studerte forskerne nøye utviklingen av økosystemet og observerte en eksplosjon i antall plantearter. Det sammenfalt med at sjøfuglene oppdaget øya og etablerte hekkekolonier. De bidro både med frøspredning og næringsrik grobunn for planter som insekter kunne nære seg på. Dermed ble artsmangfoldet rikere og frodigere. Hvert år tilfører guano 3.8 millioner tonn nitrogen til jorda. Det tilsvarer den gjennomsnittlige vekten av omkring 40 000 blåhvaler eller 55 millioner voksne mennesker. Tenk på alt livet som spirer og gror, og det på grunn de gulhvite klissete klattene som deiser ned på de mest upassende steder.
Arbeidspraksis i Sabima
Som praksisstudent hos Sabima har jeg lært mye om sjøfugler, og denne kunnskapen skal jeg videreformidle i et undervisningsopplegg for barn og unge. Jeg har også fått innblikk i hvordan biologer jobber for å påvirke politiske beslutninger, hvordan de planlegger og gjennomfører feltarbeid, driver prosjektledelse og formidler biologisk kunnskap på TV og sosiale medier.
Jeg gleder meg til å jobbe videre med utviklingen av undervisningsopplegget. Å spre kunnskap om sjøfugler og deres funksjon i økosystemet er et viktig arbeid.
Kan sjøfuglene hjelpe oss med å redde Oslofjorden? Les mitt første blogginnlegg her.
Thanks to the inspiring photographers on Instagram for great pictures:
- Kevin Morgans, award winning UK wildlife photographer
- Ragnar Th. Sigurðsson, award winning landscape photographer from Iceland
- Aleksandra Koziura, photographer living in Belarus.
