Insektene gjør sin daglige opptreden på den store, blå scenen. Fra siden til siden, opp og ned beveger de seg i noe som kan ligne en lekende dans. Fuglene i området hjelper dem å holde takten ved å blåse velkjente, klare toner. Rytmen blir styrt av paddenes dype bass. Solstrålene trenger seg mellom trærne og beveger seg grasiøst over vannet. De vil også være med på dansen. Dette harmoniske landskapet er nå borte. Nå står det høye, grå betongblokker som skjærer seg gjennom lufta istedenfor. Blokkene ble konstruert slik at vi mennesker skulle få flere bo-muligheter. Det samme kan man ikke si om artene som måtte tvangsflytte. Organismene som bodde her før oss har kanskje snart ikke flere steder å flytte til.
Der land møter vann
I Norge består 10% av landarealet vårt av våtmark. Våtmark er et ganske omfattende begrep. Kort fortalt er det habitater der land møter vann og inkluderer vannområder på opptil 6 meters dyp. I dette begrepet inngår det mange viktige naturtyper som myrer, delta-områder, sumpområder, dammer og tjern. Felles for dem alle er at områdene er fylt opp av vann store deler av året, men kan også gjennomgå tørrere perioder.
Norges Amazonas
Myrlandskap blir kalt Norges svar på regnskog. Det er ikke så rart når man ser på hvor mye de har til felles. Her finner man et stort mangfold av ulike plantearter som gir livsgrunnlaget for et myldrende dyreliv. Det er også et veldig viktig karbonlager. På en kvadratkilometer med myr er det lagret like mye karbon som 150 000 biler slipper ut på et år. Men både regnskogen og våtmarkene står i fare. Våtmarkene er nemlig en av de sterkest trua naturtypene. Hva er det som gjør at våtmarkene våre er en så trua naturtype?
Noe av det viktigste Besøkssenter Våtmark Oslo driver med er formidling. Da spesielt å spre kunnskap om viktigheten av våtmarker, både for oss mennesker, dyre- og plantelivet, og ikke minst klimaet. Samtidig som våtmarkene lagrer store mengder karbon, demper disse naturtypene flom og tørke. Plantene som lever her, fungerer nemlig som svamper. De har evnen til å ta opp vann tilsvarende 40 ganger sin egen kroppsvekt! Våtmarkene er også i stand til å rense vannet for ekstra næringsstoffer. Denne egenskapen er tatt i bruk i landbruket der kunstige våtmarker blir laget nær jordbruk.
Mennesker som blander seg inn
Dessverre er våtmarken, som mange andre naturtyper i dag, i tilbakegang. Dette er i stor grad grunnet menneskelig aktivitet. En tredjedel av Norges våtmarker har blitt grøftet eller fylt opp til menneskelige formål slik som å lage dyrket mark og skog eller for å utvikle industri eller byområder. Dette går i all hovedsak ikke ut over menneskene, men har store konsekvenser for dyrelivet som lever her. Mange av plante- og dyreartene her er nå på rødlista. Vi mennesker tar over deres hjem og totalforandrer det slik at disse artene ikke lenger har et sted å flytte til.
Heldigvis viser det seg at kunnskapsformidling har en effekt for å klare å bevare våtmarkene. Med mer kunnskap om hvordan våtmarkene har en viktig rolle i å rense og ta vare på jordas ferskvann, har det blitt større fokus på å verne dette viktige habitatet. Det er i dag forbudt å grøfte igjen myrer for å plante skoger og det finnes mer enn 600 naturreservater i Norge med våtmarker. Ikke bare er dette et viktig tema i Norge, men internasjonalt er vernet av våtmark et viktig tema. Flere land har inngått avtaler om å ta vare på våtmarksområdene rundt om på kloden. Det er håp for verdens våtmarker, så kanskje artene våre ikke trenger å flytte allikevel.
