blogginnlegg-3

Dette spørsmålet fikk jeg under en kartleggingstur jeg hadde med praksisverten Sabima. Men, dette er ikke kode, gammel fransk mote eller rare ord på finsk. Forskjellen mellom disse to lydene er viktig når man skal finne skogduer.

Da nærmet det seg plutselig slutten av semesteret og da også arbeidspraksisen. Det er med litt vemodig sinn jeg sitter her og skriver mitt siste blogginnlegg. På den ene siden er mitt arbeid på NIBIO snart over, men på den andre siden har fremtiden alltid noe spennende fore. Da tenkte jeg å skrive litt om en spennende fremtidsrettet del av prosjektet vårt, nemlig Akvaponi.

99% av alle arter som har eksistert på jorda har dødd ut. Hva skjedde med dem? Hvorfor døde de ut?

Om våren må både honningbiene og murerbiene ha god tilgang til pollen og nektar for å kunne formere seg. Hva skjer når det blir konkurranse om matfatet?

Hva med et innblikk i den varierte og lærerike hverdagen på Norsk teknisk museum, og hvordan biologi hører hjemme her? Bli med meg bak kulissene.

Klimaendringer. Det første du tenker på er kanskje menneskelige utslipp som fører til en økende konsentrasjon av drivhusgasser, som CO₂ og metan, i atmosfæren. Dette henger igjen i tett sammen med en stigende global temperatur. Videre får dette følger ved at sjøisen i Arktis smelter, vi får hyppigere tilfeller av ekstremvær og naturkatastrofer, samt en forsuring av havet. Ifølge FN kan vi i Norge forvente oss mer ekstremnedbør. ^[1] Dette vil igjen føre til økt generell luftfuktighet, oversvømmelse og flomskader.

Tiden som praksiselev hos VKM nærmer seg nå innspurten. Dette halve året har vært preget av mange nye inntrykk, opplevelser og erfaringer, og jeg ønsker derfor å dele litt om den prosessen jeg har vært gjennom.

Sommeren nærmer seg, og semesteret går raskt mot slutten. Om bare noen få uker har tre år med pugging, lesing og sene «rive-seg-i-håret»-kvelder resultert i et fint papir med påskriften «Bachelorgrad». Tre år med jobb munner ut i dette ene papiret, men hva har jeg egentlig lært?

Med hjelp av en enkel og morsom øvelse skal vi forsøke å lære barn om naturens fantastiske samspill.

Sommertiden nærmer seg, og det samme gjør varmen. Vanligvis er dette tiden for sydenturer og hotellopphold i varmere strøk. Men selv når en pandemi setter stopper for reisingen, kan vi heller flytte hotelloppholdet hjem. Hotellet jeg nevner er nødvendigvis ikke for oss, men for noen litt mindre. Kanskje din store drøm har vært å være hotelleier, eller du bryr deg om miljø og natur, eller rett og slett bare elsker honning? Da kan birøkt være noe for deg. Dette kan gjøre en ellers tom og stille hage, litt mer livlig.

Å fange insekter er ikke bare lett, men heldigvis har vi bedre verktøy enn svampebobs hov og Donalds fluesmekker. Vi har nemlig klekkefeller!

Denne våren har vært mye forskjellig; kaotisk, uforutsigbar og til tider ufattelig kjedelig. Men den har også vært spennende, utforskende og nytt. Praksisplassen med Sabima har helt klart vært høydepunktet dette semesteret.

Over 2 milliarder av verdens befolkning har begrenset tilgang på rent drikkevann. Rent drikkevann er essensielt. Derfor har FN satt drikkevanns tilgangen på agendaen som en av de viktigste målene de kommende tiårene.

Det er både unge og eldre personer som kjemper for klimaforandring og for de systematiske endringer som må skje før det blir for sent å snu tilbake.

Sjelden har jeg tilbrakt arbeidshverdager så mye ute i frisk luft som denne våren. Praksisplassen hos Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har bydd på utfordringer og erfaringer, både på kontoret og over nett. Men kanskje aller mest ute i felt. Og er det en erfaring jeg tar med meg fra feltarbeid, så er det at du aldri vet hva som venter deg rundt neste sving!

Kan en plan redde naturen? Kanskje ikke alene. Men en god plan kan bidra til mer bevaring og mer hensynsfull bruk av naturen. Og det er et steg i riktig retning for å ta vare på den naturen vi har.

Ja, vi har villsvin i Norge. De har vandret over grensen og vi vurderer hvor stor grad den vil gjøre skade på den norske naturen vi er kjent med. Jeg har vert på felttur for å samle inn data for å holde et øye med aktiviteten dens.

Treverk er som mennesker. Hvis det ikke blir behandlet riktig, vil det sakte men sikkert brytes ned. Jo dårligere det blir behandlet, jo lettere vil det bli ødelagt. Forhåpentligvis vet de fleste hvordan man kan behandle et annet medmenneske godt. Hvis noen har det vond eller befinner seg i en ubehagelig situasjon, kan man tilby trøst og komfort. Uheldigvis fungerer ikke dette like lett for treverk. Å fortelle et trehus at «alt kommer til å gå bra til slutt» vil ikke nødvendigvis forhindre huset i å bli brutt ned av fukt eller byggningsbiologiske skader. Så hva kan vi egentlig gjøre? Finnes det virkelig noen ideell måte å behandle treverk på?